En "liten" forelskelse

Kapittel 4

- alle sammen, dette er Andreas og han skal begynne i denne klassen. Ta han godt imot. Sa læreren og klassen ble stille. Andreas sto der ved siden av læreren med hendene i lommen. Han virket som en veldig chill type men samtidig ganske kjekk.
- kan du ikke fortelle litt om deg selv til klassen da. Spurte læreren vår veldig engasjert med et smilede blikk mot Andreas.
-ehhh.. Jo det er ikke så mye og si. Jeg heter Andreas, kommer fra Sverige. Som du kanskje hører.
Stemmen hans var den fineste lyden jeg hadde hørt på lenge. Den var mørk men svensk aksang. Skal si at han har bodd litt i Norge.
-vel jeg bodde i svergie helt fram til jeg var 10 så flyttet familien min til oslo. Og nå går jeg her på denne skolen forteller han med et lite smil på munnen.
-ja Andreas, bare ta deg en stol og se om du finner en ledig plass , sier læreren til Andreas.
Han ser seg litt rundt i rommet.
Det var to ledige plasser i klasserommet. Jeg hadde tilfeldigvis en ledig plass ved siden av meg.
Andreas kom gående forbi de mest "populære" jentene i klassen de som trodde at alle guttene ville ha dem og brukte et tonn av sminke bare på en dag. Det skulle vist være normal "hverdagssminke".
Jeg ble forstyrret av mine egne tanker da jeg hørte navnet mitt.
Jeg snudde meg forsiktig der sto Andreas rett foran meg.
-Mina, ikke sant? Spurte Andreas.
-ehhm... ja svarte jeg litt usikkert tilbake.
-er det ledigt her? Spurte Andreas og dro stolen ut.
-jaja bare sitt, smilte jeg. Og fikk det mest fantastiske smilet tilbake. Nå følte jeg at alle stirret på oss, spesielt jentene i klassen. Jeg så til og med Emma ga meg et "uuu" blikk.

*skoledag ferdig*
Jeg skulle egentlig ta følge med Emma hjem men jeg kunne ikke finne henne noen plass. Kanskje hun snakkes med en av guttene for og få dem til å gjøre leksene hennes.
- Typisk henne, sa jeg lavt til meg selv.
- typisk henne hva? Sa en stemme bak meg.
Det var Andreas.
Jeg ble varm inni meg.
- åå nei jeg bare tenkte på en person så snakket jeg litt høyt, svarte jeg.
Åårh nei! Nå kommer han til å tro at jeg er en sånn dust så går og snakker til meg selv hele tiden! Flott det Mina! Jeg ble irritert på meg selv for å ikke virke kul nok.
- Så Mina hvor bor du? Spurte han.
-vell.. Jeg bor ikke så langt fra skolen egentlig rundt her til høyre og så rett fram, viste jeg med hendene.
-ååh den veien skal jeg og! Smilte Andreas
-kult! Sa jeg. Kult.. Virkerlig.. Kult åårh jeg gjorde det igjen.
Det ble stille og kleint så jeg bestemt meg for og spør om noe.
- så hva syntes du om skolen da? Spurte jeg usikkert.
- den virket kul.
Han hadde hendene i lommen igjen. Åå for noe sexy!
Okei jeg måtte slutte og tenke sånt.
- men du mina.. Jeg kunne høre hele han helt usikker i stemmen. Og jeg var veldig usikker selv på hva han skulle si.
- Ja? Svarte jeg for å få han til og si hele spørsmålet.
-forresten hvordan vet du navnet mitt? Jeg var veldig nysjerrig på det egentlig.
Kanskje han hadde stalket meg på insta sånn jeg gjorde med hann hah dream on.m, tenkte jeg til meg selv.
- jo vel jeg bare kjedet meg litt en dag på insta så kom plutselig dun profil opp og det var deg på bildene og du het mina der så ja. Ikke så vanskelig.
- åhhja sa jeg men var nå litt nysgjerrig på hvorfor han "plutselig" fant meg.
- men uannsett det jeg ville spør om.
- skal vi ta følge imorgen til skolen siden vi bor så nærme? Han ga meg et smil.
Ja hvorfor ikke! Jeg smilte tilbake.
Snakkes da, sa han.
Wow jeg fattet ikke hvordan dette egentlig skjedde! Jeg kan faktisk bli venn med Andreas. Det så ut som han ville det også! Men jeg håpet på kanskjw enda litt mer enn venner ...

_____________________
Hva syns dere? Kommenter hva dere syns. Skal jeg forsette?
Håper dere syntes den var interresant til nå. Min første ordentlige historie:)