En "liten" forelskelse

Kapittel 9

Jeg våknet av lyden utforbi. Fugler som lagde noe vanvittig med lyd.
Årh gi dere! Tenkte jeg å tok puten min over øret mitt.
Døren min spratt opp og jeg ble møtt av en glad pappa som kommer inn på rommet mitt dansende.
Jeg himlet med øynene.
- God morgen! Stå opp Mina! Ropte han smilende til meg.

Alt gikk inn for meg nå.
Alt det som hadde skjedd.
Dagen igår.
Alt var så nytt for meg.
Men samtidig såennende nytt, og jeg hadde ikke noe imot det.
Hvem har vel det? Å bli kjent med noen som får deg til ø føle deg hel. Okei ikke akkurat hel da, men en person som hver gang han ser på deg så får du frysninger langs ryggen og opp. Og hver gang han gir deg det mest søteste og sjarmerende smilet du kunne ha drømt om så fikk du sommerfugler i magen.
Det var nytt, men spennende.
Alt det her fikk meg til å smile helt ut av det blå.

Faren min hadde gått fra rommet mitt. Og her satt jeg oppreist i senga. Brydde meg ikke om tid før det før det faktisk gikk opp for meg at det var skole.  Yeeey (not)
Jeg spratt opp fra sengen. ( ikke egentlig spratt da, treig som en snegle)
Brukte en del tid på å finne noe å gå med. Tilsluyt vangte jeg bare en mørkeblå jeans med en lyseblå topp med en hvit cardigan over.
Gikk raskt inn på badet pusset tennene og tok ut fletten jeg hadde i i natt for å få bølger.
Gjorde det ganske ofte for jeg syntes jeg passet det. Og for hver gang ble det på en måte en helt ny stil på meg.
Valgte ikke å ta på så mye sminke. Var ikke den typen jente som brukte så mye.
Kanskje iblandt foundation og pudder, men ikke idag.
Tok på litt mascara og fikset brynene så fór jeg ned trappa.

Pappa sto klar med et glass melk og to brødskiver til meg.
Ugh. Var ikke den typen som var så glad i brød, men det pappa kom med måtte jeg nesten spise ellers kom den laange talen hans om hvor viktig det er å spise sunt om morgenen osv..
Det hadde jeg ikke tid til.
Klokken hadde blitt kvart på 7.
Andreas skulle være her 7.
Jeg spiste opp raskt mens jeg bladde ned på sosiale medier.
Tiden gikk og jeg tok på sko og en svart høstjakke og gikk ut døra.
Det var en typisk høst dag idag.
Grå himmel, ganske mye vind.
Du kunne se at sola prøvde seg gjennom de triste gråe skyene på himmelen.
Jeg oppdaget Andreas ikke så langt fra der jeg sto utforbi huset mitt.
Han oppdaget meg og smilte.
Perfekt👌🏼
Jeg bestemte meg for å gå litt mot han vi var ca 5 meter ifra hverandre.
Ville ikke at det skulle bli sånn klein gåing mot hverandre sånn så i filmer. Der begge ser hverandre komme mot hverandre mens de smiler. Hah

- Hei! andreas hadde det søte glimtet i øyet.
Han var virkelig glad i dag for en eller annen grunn.
- Hei kompis, sa jeg og slo han svakt i armen.
Okei... Det var bare rart Mina.
Jeg ble flau for Andreas tok kommentaren min og svarte tilbake,
- Hei Vesla.
Vesla seriøst! Ugh..
Begge var stille, ingen viste hva vi skulle si. Kleeein stillhet.
Da vi hadde komt en oss nesten fram stanset Andreas meg.
- Du Mina?
Jeg kunne se sngsten i ansiktet hans. Var han nervøs? Hmfoe hva da? Jeg begynte å bli veldig nysgjerrig, men hadde ikke tid til å stoppe nå!  Skolen begynte om 2 minutter presis.
Jeg ville ikke komem like sent som i går.
Veent litt.. Emma! Shit! Hadde helt glømt bort henne. Hah
Jaja hun tok ikke følge med meg igår hjem.
Andreas tok tak i hånda mi 
Han dro meg mot skolen inn i skolegården.
Oi shitt.. Jeg kunne føle alle nervene mine i armen vokse. Jeg fikk sommerfugler i magen.
Da han hadde nyttet meg inn i skolegården ved volleyballbanen ga jeg han et spørrende ansikt.
- Jo..ehh.. Jeg ville bare.. Spørre deg om noe.
Han sa det meg øynene lagt fra mine mens han dro hånda bak i nakken. Han pleide å gjøre det når han var nervøs så han var nok det nå.
- Andreas, skolen ringer inn om liksom 1 minutt eller noe! Sa jeg ganske så stresset.
Jeg var ikke den typen som kom sent inn til timer. Jeg hadde alltid alt planlagt når jeg skulle dra og alt sammen, men den siste dagen har alt gått i surr.
- Du Mina, det går fint.
Det var liksom det eneste Andreas sa! Seriøst! Når ble han sånn badass. Hah egentlg ikke da.
Nå ringte det inn og vi sto ennå i skolegården.
For en eller annen grunn så var jeg ikke så stresset lenger.
Jeg bler litt mer avslappet av og tenke på at her sto jeg og .. Andreas liksom.... Alene.

- J-jeg ville b-bare spørre deg om du skal noe imorgen kveld?
Spurte Andres mens han sto og bet seg i underlappa.
Spurte han meg nettopp ut på date!? Woow.
Jeg ble helt stresset inni meg. Jeg måtte bare spør..
- Spurte du meg nettopp ut på date? Sa jeg med et lite håp inni meg selv.
Hallo date meg Andreas liksom!! Woach.. Kanskje han likte meg..eller?

- Kanskje.. Svarte han med et badass smil rundt munnen.
- Ehh.. Ja skal ikke noe da så det går, svare jeg meg et smil.
Kan ikke tro at jeg skal på date med Andreas!
Andreas smilte og tok hånden min sakte inn i hans og dro meg inn til klassen.

_____________________
Hvordan kommer denne daten til å gå?

Tok en liten pause..
Legger ut alle kapitlene sammen så blir det kjekkere å lese😊
Håper deres liker den til nå.