- Ja det hadde hvert kjekt! Svarte Andreas med et smil rundt munnen. At av de nydeligste smilene. (Advarsel: Hvis du kommer for nærme kan du bli helt betatt.)Hah
Han så at jeg stirret på han litt for lenge. Jeg ble flau og så vekk. Han ga meg et smil tilbake. Årh smilet hans var perfekt. Så mye så det går an og få ut av perfekt!- La meg bare gå opp å skifte så kommer jeg ned, sa Andreas og fór opp trappa etter vi hadde nikket og sagt okei.
- Sååå? Spurte Emma og dyttet meg i armen.
- Hva! Hvorfor gjør du dette.. svarte jeg og himlet med øynene.
- Jeg ser hvordan han ser på deg! Han er såååå betatt, sa hun og la trykk på sååå.-Okei så her er planen..
Årh det var nå det begynte, "planen" Emma hadde alle slags planer for hvordan få en gutt.
Jeg sa ikke noe bare sto å så på henne.- ... Jeg blir med dere til parken litt , sant.. I kanskje sånn 15 minutter for at ingenting skal se ut som det var planlagt. Så sier jeg at jeg må hjem fordi mamma maste å sa at det var middag... Såå ikke gå da., hun ga meg eg drepende blikk, og jeg viste at dette var på alvor.
- Veldig viktig at du sier at det ikke er noe problem at du er lengre ute for faren din sa du kunne være ute litt lengre. Og så snakker dere og blir bedre kjent! Sa Emma nesten i et pustedrag og med håpfulle øyne. Hun sto der spent og ventet på min godkjenning.
- hhmm... Sa jeg bare.
- kom an da Mina! Jeg vet du vil. Emma ga meg et pedo smil(😏)
Det er alltid umulig og ikke le av fjesutrykkene hennes.
- årrh javel da.
Jeg fikk en varm følelse inni meg.***********
- Så hvor ligger parken?, spurte Andreas.
- Ikke så langt vekk herfra. Vi pleier å dra dit ganske ofte for å bare slappe av. Svarte jeg.Etter en langt stund med ingen så sa et ord, bestemte jeg med for å ta intiativet.
- såå.. Andreas, spiller du noe sport?
- ja jeg spilte fotball en del før da jeg var sånn 11-13 år. Vet ikke helt om jeg skal forsette. Men nå spiller jeg mest på fritiden, sånn hjemme, fortalte han.
Han kommer sikkert til å henge med de som spiller for det meste fotball i klassen aka, Sander.
- ja så spiller jeg også en del gitar hjemme. Sa han å forsatte...
- pappa fikk meg til å begynne da jeg var 5 år helt til nå så kan en del kan du si, fortalte Andreas og gliste i vår retning.
- woow gutter med gitar er så turn on! Sa Emma
Du kunne se at hun ikke mente og si det høyt, hun ble litt flau og så ned på beina.
Andreas og jeg bare smilte og lo litt til hverandre.
- Du må såå spille en sang for oss! Sa jeg gira.
- Jaa.. Vi får se. Svarte Andreas og ble litt sjenert igjen.Det var noe med måten han sa ting på så fikk meg til å få gåsehud. Både det og vinden ute.
**********
Vi kom oss til parken etter en del snakking om hverandre.
Vi fant ut at Andreas var faktisk god i matte og naturfag. Hah ikke mange guttene i klassen som var det. Også fortalte han oss om en gang da han var mindre. Han skulle hjelpe moren hans med å vaske bilen fordi han fikk tydeligvis litt penger for det.
Han vasket og alt det der og skulle bare vaske på toppen av bilen så han måtte lene seg langs siden av bilen og da falt både shortsen og boxeren hans ned sa han. Og det var ikke i garasjen. Det var på gata. Og akkurat når en bil kjørte forbi.
Etter det så ble jeg inne hele den helgen fordi jeg var flau fortalte han også til oss.
Det var umulig for meg og Emma å ikke le av det så vi sto en god 10 minutter å prøvde å få pusten vår tilbake. Andreas ble nesten flau igjen men jeg så at han lo litt med oss.
Han var så hyggelig og snill!
Og av og til fikk jeg og Andreas sånne kleine øyenkontakt med hverandre. Hadde egentlig ikke så mye imot det.
Han ser på meg som om jeg er den eneste personen igjen i verden. Og som om jeg er den bamsen på tivoliet som han prøvde å vinne.Parken var ganske full meg unger så lekte, så ut som en barnehage som var på tur.
Parken var ganske stor. Den hadde en fotballbane på størrelse med skolen vår. Der ofte Sander og vennene hans spilte fotball etter skolen.
Og en gressmark der folk kunne slappe av og ha piknik hvis folk ville. Ofte på sommeren da.
Nå i høst var det ikke så mange så gjorde det.
Så hadde den en lekeplass med huskestativ sandkasse og alt en unge kunne drømt om.
Og så var det selvfølgelig trær overalt.
YOU ARE READING
En "liten" forelskelse
RomanceDenne boken handler om en jente som heter Mina. Hun er 14 år og går på Harestaf skole i Oslo. Hva skjer med livet hennes når en ny person dukker opp? Mina møter en gutt som hun begynner fort å like. Men det må jo være kjærlighet for begge!