En "liten" forelskelse

Ikke kjæreste materiale

Jeg gikk inn døra til huset mitt, men jeg klarte ikke å unngå å se ut vinduet. Jeg så Andreas gå sakte forbi huset mitt og så litt i min retning. Woow at han av alle folk ville bli kjent med meg mer enn de "populære" jentene i klassen eller de kule guttene!
Jeg gikk inn på kjøkkenet og åpnet kjøleskapet. Det var alltid det første jeg gjorde etter skolen. Mat.
- Pappaaaa....! Jeg er hjemme! Ropte jeg for at han skulle høre meg i andre etasje. Han pleide å jobbe hjemme så måtte bare sjekke. Jeg ropte en gang til men siden jeg ikke fikk svar brydde jeg meg ikke lenger.
Jeg bestemte meg for å lage ostesmørbrød så jeg tok alt fram å begynte. Etter jeg hadde spist gjorde jeg rask leksene som egentlig var til i dag med siden vi hadde fått ny elev i klassen (aka en søt gutt)så tror jeg læreren hadde glemt det litt bort.
-Hoohh fikk ikke anmerkning, tenkte jeg mend et lite smil på munnen.
Leksene var egentlig ganske lette syntes jeg da.
Mobilen min ringte så jeg tok den opp. Gadd ikke helt å se hvem så ringte siden jeg var litt opptatt med å lese.
-jaaa? Sa jeg inn i mobilen.
- Mina, du må komme til meg, nå! Hørte jeg personen nesten ropte inn i mobilen på den andre siden. Det var Emma. Du kunne høre det på måten hun var så sjefete på og på den lyse men samtidig bestemte tonen i stemmen hennes. Jeg gadd ikke helt å svare før jeg hørte hun ble utålmodig.
- hallooo, Mina er du der? Spurte Emma.
- ja, jeg gjør lekser va er det som er så viktig! Sa jeg nesten litt irritert for jeg greide ikke å fokusere på leksene lenger. Jeg bestemte meg bare for å legge det vekk. Så får jeg heller få litt sjeft av læreren for jeg ikke gjorde det ferdig. Hah!
-Jo du vet han Markus jeg snakkes om på vei til skolen.
-ja?, svarte jeg spørrende
-velll.. Du må komme her så vi kan snakke, for hvis jeg sier alt nå så kommer du ikke, Sa Emma i mobilen å jeg kunne føle at hu smilte. Hun ga til og med fra seg en liten latter...
- årrh Emma da! Sa jeg halv irritert.
- Greit jeg kommer om 10, sa jeg og la fra meg mobilen gikk opp på rommet mitt for å hente laderen til mobilen også raskt ut døra. Gadd ikke å bry meg om jakke. emma bodde bare i gaten ved siden av.

*************
-Såå, hva er det? Spurte jeg Emma ganske så spent, men det handlet jo om Markus så guttesnakk ble det.. Igjen..
Ikke at jeg hadde så mye imot det, men det fikk meg bare på andre tanker..Andreas.
- Vell Jeg ringte Markus etter skolen før jeg fikk dratt hjem for jeg ville høre stemmen hans.
Og akkurat der tenkte jeg på at hun faktisk ditchet meg på vei hjem fra skolen! jeg ventet jo faktisk lenge på henne en god stund! Men jaja det var ikke så gale da jeg tenkte på at Andreas tok følge med meg hjem..
- Halloooo, Mina til verden! Emma så på meg med de spørrende øynene hennes.
Jeg var i mine egne tanker før hun kom å slo meg i armen!
- aoo, Hva?! Kom det ut av stemmen min. Jeg mente ikke å si det på en så sint måte men det bare kom ut.
- Du hører jo ikke etter! Emma ble litt såret men det gikk fort over.
- ååhh unnskyld, så ja forsett. markus .. Ringte.. Oppsummerte jeg alt jeg hadde fått med meg.
- Han skal flytte til Oslo nærme oss!! Sa Emma ganske så spent i ansiktet. Jeg kunne ikke la være å ikke le av henne. Så søt haha.
- Så bra! Da får du deg jo kanskje et bryllup da! Sa jeg tullette med et smil på munnen og tenkte på forrige samtale vi hadde om Markus på vei til skolen.
- hah morsom, svarte Emma og jeg kunne se smilet hennes komme.
- Moren hans fikk en jobb ikke så langt fra skolen vår og da må han jo begynne på skolen vår! jeg kunne se det spente ansiktet hennes vedt mot meg. -Haha kanskje hun også var forelsket.
- Hæ! Sa Emma. Oii shit! Hadde jeg sagt det høyt! Søren! Jeg ville ikke at hun skulle vite det. Ja selv om hun er min bestevenn og alt det der men hun kan overreagere en smule når det gjelder gutter. Men nå var det forsent.
- Mina? Jeg også? emma hadde et spørrende blikk mot meg.
- årrh javel da! Sa jeg. Jeg ga meg.-
Jegharkanskjenlitenforelsklsepådennyegutteniklassen, sa jeg i et pust veldig lavt. Håpet at hun ikke skulle hoppe i taket.
- Hva? Hæ? Mina det er umulig å hørte deg når du mumler.
- ehh.. Jeg har kanske en liten forelskelse på den nye gutten i klassen. Sa jeg forsåelig og rett ut, men ikke så mye høyere enn i stad.
- hæ! Jeg viste det!!! Sa hun med et stort smil på munnen hennes. Allstå for meg var det ikke så spennende . Det kunne nesten set ut som jeg hadde vunnet i lotto når du så ansiktet til Emma! Hele hun ble helt spent.
- Andreas ikke sant?! Jeg kunne se det på måten du så på han i timen. Og da du ble så stille og rød i ansiktet da han spurte om han kunne sitte ved siden av deg! Hah! Fortalte Emma, ennå med smilet plastet rundt munnen. Jeg kjente jeg ble varm.
- Mina dette er stort! Sa hun
Var det virkelig så stort? Alltså jeg har likt gutter før, men kanskje ikke så mye så nå. vell.. Gutter pleide egentlig ikke å legge merke til meg så mye som den kjæreste typen. Jeg har kanskje ikke fortalt så mye om meg selv, men en ting er sikkert jeg ble med en gang friendzona av gutter. Forsto ikke alltid hvorfor. Kanskje jeg var for kort, jeg var 157 cm.  Eller for sjenert, typen så er sjenert helt i starten.
Jeg hadde lysebrunt hår helt likt som de fleste i klassen og stilen min var helt ok.
Ja, det var nok det at jeg ble sett på som en god kompis! Je hadde en del gutte venner i klassen. Og han som jeg snakker med mest er Viktor. Jentene i klassen ville nok syns at han er en nerd, men ikke jeg da.
Så har du Sander som er en av de "populære" i klassen. Alle prøver å flørte med han men han legge ikke så mye merke til dem. Han er mer en fotballgutt.
Ikke spør meg hvorfor jeg er venn med han. Vi bare ble veldig gode venner da vi var små pga familie så når jeg er hos han snakker jeg en god del med moren hans. Hun er veldig hyggelig, men nå har vi på en måte vokst fra hverandre. Men noen ganger hjelper jeg han med matteleksene.

Etter en lang tenkestund merket jeg at jeg var eneste som var på rommet til Emma.
Hæ hvor ble det av henne?
Jeg snudde meg og var på vei ut av rommet da jeg hørte noen komme løpende opp trappa.
- hva? Hørte jeg Emma spør.
Jeg hadde tydeligvis stått det en stund og bare sett på henne gå opp trappa.
- såååå.. Skal vi ta en tur bort til Andreas? Emma hadde et ondt smil rundt munnen.

_____________________
Hva tror du Mina og Emma ender opp med å gjøre?

Har ikke oppdatert denne boken på lenge og siden det er sommer tenkte jeg å forsette har ikkje komt helt igang. Håper dere liker den til nå
Gjerne kommenter:)