Dette er noe jeg fant på.
Det var en gang en mann som gikk tur med hunden sin. Mannen hadde skadet beinet i en bilulykke så han kunne ikke gå så fort. Hunden begynte å gå fortere, som om den hadde fått sansen på noe. Han slapp hunden løs fordi han orket ikke løpe så mye. Hunden er lydig så når han roper på den kommer den alltid tilbake, men ikke denne gangen. De gikk inn i skogen og det var seint på kvelden. Han hadde med en lommelykt og hunden, Lucky, hadde på refleks. De gikk langt inn i skogen, helt til de ikke gikk på en sti noe mer. Det var en lang bakke som de måtte gå opp for å komme til huset til mannen. De gikk, og gikk, og gikk. Det virket som bakken ble lengre for hvert skritt han tok. Han så opp på toppen av bakken. De var en dame, som bare, som bare stod der og så på han. Han ble litt redd, og hun hadde på seg en hvit kjole og hun har demon-svarte øyne. Hunden ble redd og løp sin vei. Mannen snudde seg og ropte på hunden, Lucky var hans bestevenn. Han kunne ikke miste henne. Når han snudde seg mot der damen stod, var hun borte... Han prøvde å gå så fort han kunne til det nærmeste huset. Det som var ille var at det nærmeste var 4 mil unna. Mannen hørte Lucky bjeffe. Lucky hadde kommet til det nærmeste huset før han. Han ble så glad for å se henne, men hunden bjeffet mot huset. De var noe merkelig med det. Mannen studerte huset. Det var gammelt, grått og nesten all malingen hadde nesten dettet av, og gresset, det var nesten mørke-brunt. I topp etasje vinduet stod det noen, kan du gjette hvem det var?
Det var damen han så tidligere. Hun bodde i det huset, og huset var i samme gate som hans hus. Han gikk hjem og låste alle dører og vinduer. Han satt seg i stuen og plutselig ringte det på døra. Lucky bjeffet, men hun roet seg ned. Han gikk til døra og lyttet om han kunne høre noen. Han hørte at en dame da "Its me... again"
