Invisible me ( a Justice Carradine fanfic) norsk

loser

Jeg våkner opp av alarmen. Jeg er utrolig trøtt og har ingen motivasjon for å dra på skolen, men jeg må. Jeg tar på meg et par svarte shorts, en hvit singlet og noen slitte converse-sko. Så sminker jeg meg lett og børster håret. Nede lager mamma pannekaker som vanlig.

"god morgen, mams", sier jeg.

-god morgen jentami, svarer mamma.

Mamma serverer meg 2 pannekaker med sirup og smør. Jeg spiser opp raskt for å rekke skolebussen.

Det er nesten helt fullt på bussen og ikke særlig rent heller. Det ligger gamle brødskiver med leverpostei på gulvet, tyggisrester på setene og det lukter helt innestengt. Skolebussen er delt inn i de forskjellige gruppene på skolen. Foran på bussen sitter nerdene og de skoleflinke. Bak dem sitter de "normale". Og helt bakerst sitter " de populære", altså sjefene over skolen. Den gjengen består av den utrolig pene Sara, fotballgale Ricky, idiotene Samantha og Jai og så er det Justice. Jeg har vært forelsket i Justice siden 5-klasse, men han har aldri sagt hei til meg engang. Justice er ikke bare kjent på skolen vår, men internasjonalt. Han ble kjent over en app kalt vine eller noe sånt. Jeg er ikke så flink med den appen fordi jeg egentlig bare lastet det ned for å høre Justice synge.

Jeg setter meg ned ved de "normale" og finner Jessica og Mindy. Jessica elsker gutter, men blir alltid forelsket i feil gutt. Mindy er den smarte i gjengen vår. Hun er også den mest omtenksomme og gledessprederen. Vi sitter og snakker om en gutt Jessica er betatt av helt til vi er framme ved skolen. Jeg reiser meg for å gå ut døra da noen plutselig går i meg. Jeg faller og mister sekken min på gulvet så alle bøkene mine faller ut. Foran meg står Sara og bitchblikker meg.

"se deg for, taper", ler hun og går ut av bussen med resten av gjengen sin. Plutselig står Justice foran meg .

"går det bra", spør han imens han plukker opp noen av bøkene mine.

Jeg er helt sjokkert, men klarer å få fram noen ord.

"ja ehm d-det går fint", mumler jeg.

Justice plukker opp alle bøkene mine og gir dem til meg, så smiler han det vakreste smilet jeg noen gang har sett.

"Da ses vi sikkert da", sier Justice.

"Ja herregud vi skal møtes, jeg elsker deg så høyt Justice, kyss meg", tenker jeg, men svarer med et Ja. Ringeklokka ringer og jeg går inn til timen.

Dette er min første fanfiction, så jeg er ikke så flink enda. Men jeg håper at dere liker historien og følger med videre!

~ Nana