Invisible me ( a Justice Carradine fanfic) norsk

home sweet home

(Emma)

Jeg sitter alene i sengen. Det lukter sykehus og jeg vil egentlig bare dra hjem. Det verker i hele kroppen min,men heldigvis fikk jeg ingen alvorlige skader. Bare en hjernerystelse, masse sår og blåmerker, en forstuet arm og noen leddskader.

Justice dro nettop for å rekke Meet and Greeten og jeg bare ligger her og venter. Vi reiser hjem ikveld og jeg gleder meg litt. Mamma kom hjem fra sykehuset igår, og jeg har savnet henne. Alt er bra nå utenom at jeg har det fysisk vondt, men legen sier det går over etter noen dager.

Jeg sover i noen timer og så kommer Justice med tingene mine. Han hjelper meg opp fra sengen og hjelper meg med å kle på meg vanlig klær. En taxi venter på oss utenfor og kjører oss til flyplassen. Det er utrolig mange mennesker her og jeg føler meg litt svimmel. Flyet ankommer og vi setter oss. Vi sover inntil hverandre hele turen og jeg er helt utslitt da vi setter oss på bussen hjem. Etter 20 min er vi endelig hjemme og jeg gir mamma en stor klem. Hun har gips over skulderen og nedover og det stikker ut litt bandasje fra magen.

Justice drar hjem for å være med familien, men vi skal møtes imorgen. Jeg har utrolig vondt i hodet og legger meg ned i sofaen. Jeg sovner kun 2 minutter etter.

(Justice)

Jeg er med Emma en stund til jeg plutselig merker hva klokken er. Shit! Det er under 30 min til showet starter. Jeg kysser Emma fort før jeg løper ut og finner en taxi. Jeg rekker akkurat å få meg på scenen. Det er MANGE her og de starter og skrike. Dette elsker jeg og musikken starter. Jeg synger 3 sanger og avslutter min del. Så går jeg backstage og møter to fans som har vunnet backstage billetter. Det er to hyggelige jenter som var ganske gira på og ta selfie med meg. Jeg svarte på noen spørsmål og vi avslutter med klemmer. Jeg går ut og møter ca. 30 fans til som er på meet and greeten.

Etter noen timer er jeg på hotellet igjen og pakker alle sakene våre. Til slutt sjekker jeg ut og tar taxi til sykehuset. Jeg hjelper Emma med å bli klar og vi tar taxi til flypassen. Jeg ser at Emma er sliten og ikke særlig frisk, men flyet kommer ikke lenge etter. Vi sover sammen hele flyturen og tar bussen hjem igjen. Jeg har egentlig savnet familien min og drar hjem. Jeg og Emma planlegger å møtes neste dag.

Når jeg kommer inn hører jeg skriking og kjefting. Det er rart fordi foreldrene mine ALDRI krangler. Jeg går inn til stuen og ser broren min krangle med foreldrene mine. Jeg står en stund og hører på hva dem sier:

"Hvordan kunne du gjort noe så dumt?", roper mamma sint.

Jeg skjønner ingenting og hun fortsetter:

" Noen kunne blitt skadet skjønner du det?", fortetter hun like sint.

"Det var ikke meningen",mumler broren min fort.

Mamma fortsetter å kjefte og jeg orker ikke høre på mer. Jeg går opp på rommet mitt og tar fram telefonen. Jeg ser på noen fanvideoer, men klarer ikke konsentrere meg pga. alt skrikingen nedenfra. Jeg tar på "She stole my heart" av 1D og går inn på twitter. Jeg sjekker ut den nye brukeren til Emma og leser noen av tweetene hun har blitt tagget i.

"Ikke tro at du kan være sammen med min mann"

"Æsj,du er stygg, Justice fortjener bedre"

" Du er ikke bra nok for Justice"

Dette er noen av kanskje over 30 hate-tweets, men det var også noen fine tweets som:

"Du og Emma er så søte sammen, #Jemma !"

"Stå på, #Jemma forever"

Jeg hører broren min gå opp trappen og jeg går ut for å snakke. Vi går inn på rommet hans og han forteller:

"Mamma klikker helt jo", starter han.

Jeg spør hvorfor og han fortsetter:

"Eeh, jeg var med noen venner istad og vi ble litt fulle og så tok jeg bilen til mamma og det kan hende at vi kjørte rundt i nabolaget og kræsjet i søppelkasser osv..."

Jeg ser det foran meg og begynner å le litt.

"Det gikk bra heldigvis da", sier jeg og går ut fra rommet hans. Det begynner og bli sent og jeg legger meg for å sove. Jeg sender en rask god natt melding til Emma og sovner like etter.

Dette kapittelet var ikke så spennende, men det var mest for å ordne opp i alt. I de neste vil det skje mye drama og alt er planlagt! Gleder meg yay