Invisible me ( a Justice Carradine fanfic) norsk

2 months until

Seks måneder senere siden forrige kapittel og dette er etter sommerferie...

(Justice)

Idag skal jeg og Emma på ultralyd. Magen hennes er ganske stor nå. Det er nesten 2 måneder til hun skal føde og jeg er overrasket over hvor mange som faktisk støtter oss. Sara og gjengen er vi veldig gode venner med og de skremmer alle som snakker dritt om Emma eller gir henne stygge blikk. Emma er ikke redd for å vise den store magen sin lengre og virker faktisk ganske stolt. Hun er utrolig sterk og modig som fortalte alle at hun er gravid veldig tidlig.

Jeg har fått meg en deltidsjobb på en resturang i sentrum for å spare penger. Jeg jobber der hver kveld utenom lørdag og søndag. Jeg tjener ikke så mye, men jeg tjener nok. Jeg og Emma vurderer og kjøpe en leilighet nærme der jeg går på skole. Emma går på online-skole og skal fortsette det når barnet er født.

Emma har også jobbet de siste månedene som privat lærer, men hun har vært litt dårlig i det siste.

Tanken på at jeg faktisk skal bli en far er fortsatt litt skummel, men jeg begynner å bli vandt til det. Jeg fyller 17 år bare en måned før babyen blir født. Vi har fått vite at det er en jente. Med en gang legen fortalte at det var en jente, var det første jeg tenkte på, Isabella. Jeg fortalte det til Emma og hun elsket navnet. Så vår lille Isabella er på vei.

Vi kjører til legen og sjekker babyen. Isabella er helt frisk og vi får til og med noen bilder av henne. Hvis man ser nøye på bildet kan man se hodet, armene og beina. Vi kjører hjem igjen og jeg lager mat. Det har blitt en vane for meg å lage middag nå siden jeg er med Emma omtrent hver dag. Jeg går bort til Emma og starter å snakke med babyen. Emma synes det er viktig at jeg snakker og synger til babyen slik at hun skal kjenner igjen stemmen min når hun blir født.

(Emma)

Idag er det ultralyd. Jeg og Justice drar dit sammen og sjekker at babyen har det bra. Jeg er 7 måneder på vei og har fått vite at det er en jente. Justice kom opp med navnet Isabella og jeg elsket det. Helt siden det har vi alltid sagt Isabella når vi har snakket om henne. Etter at vi hadde vært hos legen dro vi hjem igjen og Justice lagde mat. Som vanlig. Jeg ba han snakke med babyen siden han ikke hadde gjort det på en stund. Jeg leste på en nettside at babyen kan gjenkjenne stemmer eller musikk de hører før de blir født. Etter det har jeg snakket til babyen hele tiden og tvunget Justice til det også. Han tror nok jeg er gal, men jeg kaller det mor og datter binding. Og jeg føler meg faktisk ganske close til babyen allerede.

Magen min er allerede veldig stor og jeg får blikk hver dag. I begynnelsen ble jeg alltid lei meg og holdt meg for det meste inne. Men nå er jeg bare stolt over meg selv. Jeg er seksten år og snart høygravid. Jeg har fått mye hate, men sjeldent tatt det til meg. Imorgen skal jeg ha hjemmeundervisning for en jente på 12 år. Jeg tjener faktisk ganske bra for det. Jeg går på nettskole og det er utrolig fint. Jeg bestemmer selv når jeg er "på skolen" bare jeg jobber i 3 timer hver dag mandag-fredag.

Etter at Justice har dratt hjem synger jeg en god natt sang til Isabella og sovner. Jeg har perioder der jeg sover nesten hele tiden og dessverre er jeg i en av de nå.

Det er ikke så mange kapitler igjen av denne boken, men slapp av det kommer en bok 2! De siste kapitlene vil ikke være så spennende, men det er fordi hun ikke føder før i siste kapittel! Gi meg en vote hvis du liker historien. xoxo