Invisible me ( a Justice Carradine fanfic) norsk

911

(Emma)

"pling" , kom det fra telefonen min. Jeg åpner øynene umiddelbart og finner fram telefonen.

"God morgen verdens vakreste", står det. Det er fra Justice. Et stort smil brer seg over munnen min. Jeg må være den lykkeligste jenta i hele verden. Jeg hopper ut av sengen og går ned.

"God morgen mams", roper jeg

Jeg får ingen svar og det er rart. Mamma våkner alltid før meg for å lage frokost. Jeg løper bort til soverommet, og hun er heller ikke der. Jeg ser på alle badene, en hun er ikke noen steder. Så hører jeg en lyd, og det kommer fra bak sofaen. Jeg løper bort og finner mamma på gulvet. Jeg skriker ved synet av blodet. Jeg tar fram telefonen og ringer ambulansen.

Jeg venter med mamma i ca.5 min før de kommer. Jeg er helt i sjokk. Min mamma hadde en kniv i magen. Politiet ankom kort tid etter, og begynte å spørre masse spørsmål. Alt jeg kan svare med er "Jeg vet ikke", siden jeg verken hørte eller så noe. Jeg er vandt med å være alene hjemme når mamma er på jobbreiser, så det er ikke noe problem å sove hjemme.

En tåre renner ned skinnet mitt. Jeg håper inderlig det går bra med mamma. Jeg setter meg ned på sofaen. Det er helt stille i huset og det gjør meg ganske nervøs. Jeg sender en melding til Justice.

"Kan du komme? mamma er på sykehuset..", sendte jeg.

"Er der om 5", svarte han kort tid etter.

Jeg åpner opp for han og starter å gråte igjen. Jeg omfavner han og vi står sånn lenge. Han får meg til å føle meg så trygg og varm. Jeg får også et kyss. Vi setter oss ned på sofaen og jeg forteller.

(Justice)

Jeg har konstante sommerfugler i magen og det føles helt herlig. Jeg lager frokost med broren min og alt er bare bra. Nå har jeg ordnet opp i tankene mine og det surrer ikke for meg. Nå vet jeg hva jeg føler og det er slik jeg vil føle.

Jeg er utrolig sur på gjengen og jeg ikke være med dem på en stund nå. Jeg skal ihvertfall ikke snakke med Sara. Jeg ser gjennom kjøkkenvinduet og ser en ambulanse suse forbi. Og deretter noen politibiler. Noen må visst vært i en ulykke. Jeg setter meg ned og leser kommentarene mine på vine. De fleste er fine, men noen kaller meg "Homse" osv, men jeg er vandt til det.

Jeg får en melding fra Emma:

"Kan du komme?Mamma er på sykehuset.."

Jeg løper til gangen og tar på meg sko og svarer:

"Er der om 5"

Jeg løper ut og mot huset hennes. Jeg banker på og hun åpner opp. Hun omfavner meg og jeg klemmer henne hardt tilbake. Hun lener seg mot meg og jeg stryker henne i håret. Jeg gir henne et kort kyss og vi setter oss på sofaen.

"Mamma ble knivstukket", får hun fram før hun braser ut i tårer.

Jeg holder rundt henne og trøster.

Plutselig ringer telefonen. Emma tar den forsiktig og det er fra sykehuset. De forklarer at moren hennes mistet mye blod så hun ligger i koma, men organene hennes i magen ikke lengre er kritisk skadet. Emma fikk lov til å komme.

"Vil du at jeg skal bli med deg?", spør jeg forsiktig.

"Ja", svarer hun kort og omfavner meg igjen. Vi tar bussen til sykehuset og finner fram til resepsjonen. Vi finner fram til rommet og Emma løper bort til moren som "sover". Hun setter seg ned på en stol ved siden og holder moren i hånden. Jeg setter meg ned ved siden av henne. Vi sitter slik en stund til moren plutselig beveger seg. Hun åpner øynene og starter å snakke.

"Emma", sier hun med en hes stemme.

"Mamma!", roper nesten Emma.

Legen kommer inn og sjekker hodet til Emma sin mor siden hun kan ha skadet hodet i fallet. Jeg ser at hun har bandasje over skulderen. Hun ble knivstukket i skulderen og magen. Emma og jeg blir der en stund, men så drar vi hjem til Emma igjen.

Politiet kommer og forteller at de har funnet gjerningsmannen. Han var en innbruddstyv som trodde at alle sov, og fikk sjokk da moren var der. Han sitter i varetekt nå. Emma spør om jeg vil sove hos henne, og jeg svarer selvsagt ja. Først er jeg nødt til å dra hjem og fortelle dette til mamma, siden hun er venn med moren til Emma.

Håper dere likte kapittelet, trengte noe annet spennende utenom kjærlighet eheh. Neste kapittel fortsetter samme kveld!