Invisible me ( a Justice Carradine fanfic) norsk

Confession Time

(Justice)

Jeg kommer til parken kl.12 og ser at gjengen allerede er der. De sitter der og drikker, typisk dem. Jeg hilser på alle og setter meg ned ved siden av Samantha og Jai. Alle snakker om festen til Alex som er denne kvelden.

"Faen, jeg trenger en sigg as", sier Sara og starter å gå mot butikken.

"Pass på telefonen min da!", sier hun også. Jeg ser bort på telefonen og merker at hun ikke har lukket den. Jeg ser at hun er inne på meldinger og ser samtalen mellom henne og... Emma? Jeg ser nærmere og leser:

"Hvem tror du at du er?Haha ler av deg jævla taper"

"Stygge dritt, tror du at Justice liker en som deg?"

Jeg kjenner at jeg blir varm av sinne og ser Sara komme ut av butikken. Jeg reiser meg og lar sinnet strømme ut.

"Hva faen er det du driver med?!", roper jeg til henne.

"Wow, chill litt da", flirer hun.

"Hva får deg til å tro at du kan skrive slik til andre? Du er så jævla egoistisk og falsk", roper jeg enda høyere.

Fliret hennes forsvinner raskt og hun sier ingenting. Resten av gjengen ser helt sjokkerte ut.

"Det er jo bare hun Emma da, no big deal", sier Jai.

"Selfølgelig er det viktig, hun fortjener ikke den haten! , svarer jeg og er like sint.

"Liker du henne eller?", sier Samantha usikkert.

"Nei hva faen, mumler jeg tilbake og drar vekk fra parken. Jeg går og går og klarer ikke å styre tankene mine. Emma er den eneste jeg klarer å tenke på. Jeg setter meg ned ved et bussskur. Jeg har aldri følt denne følelsen før. Jeg føler meg svimmel. Jeg klarer ikke å innse sannheten. Jeg vil ikke..Jeg kan ikke.. Eller kan jeg? Så innser jeg det endelig. Jeg er forelsket i Emma. Jeg reiser meg raskt opp og starter å løpe hjemover. Etter en stund er jeg i nabolaget mitt og går mot huset til Emma. Jeg ringer på, men ingen åpner. Jeg skjelver og husker at Alex sin fest allerede har startet. Jeg starter å løpe igjen, men denne gangen mot Alex sitt hus som bare er 5 min unna. Jeg ankommer festen og presser meg frem i folkemengden. Jeg ser ikke Emma noen steder. Jeg løper ut i hagen, ser i hele underetasjen og går videre opp trappene. Der ser jeg henne. Hun har en kjole som ligner veldig på den hun hadde på i drømmen min. Hun sitter alene i gangen. Jeg skjelver enda mer, men jeg har bestemt meg. Og jeg vet hva jeg skal si.

"Emma", sier jeg rolig.

(Emma)

Idag er det fest. Jeg skal ikke tenke på Justice. Han er ikke en del av livet mitt og jeg må innse det. Jeg kler på meg den nye kjolen min. Den er fargerik og tettsittende. Jeg sminker meg pent og krøller håret. Ikveld skal jeg drite i alt og bare ha det gøy. Timene flyr og jeg møter jentene utenfor huset til Alex. Det er ikke så mange som har kommet enda, men vi tar oss noe å drikke uansett. Jeg blir lettet over at Justice ikke er der.

Musikken blir høyere, og det kommer flere folk. Jeg slapper helt av i kroppen idet jeg tar mer å drikke og slipper meg løs på dansegulvet. Ingen bekymringer. Ingen Justice. Jeg drikker mer og starter å bli svimmel. Omgivelsene mine snurrer og snurrer og til slutt blir alt svart.

Jeg våkner opp på gulvet. Det er høy musikk rundt meg og jeg merker at luften er tett. Jeg står opp og merker at jeg er veldig kvalm.

Jeg løper opp og finner fram til doen rett før jeg kaster opp. Tårene renner. Tankene strømmer tilbake. Han er alt jeg ser, alt jeg tenker på alt jeg vil ha. Jeg blir ferdig og setter meg i gangen utenfor. Plutselig snakker noen til meg.

"Emma" hører jeg. Jeg snur meg og ser Justice stå ved trappen.

Jeg sier ingenting, men ser han inn i øynene.

" Du må høre på meg, jeg har noe viktig å si", fortsetter han.

Jeg sier fortsatt ingenting, men hører etter.

"Jeg..eh..", sier han forsiktig.

"Mener at jeg må holde meg unna deg? Mener at jeg er en taper og en hore?Jeg vet det Justice, har fått alt for mange meldinger om det", får jeg fram og løper ned og ut av huset. Tårene presses fram og jeg sklir nesten i det våte gresset idet jeg løper hjemover. Regnet pøser ned og kulden strømmer inn i kroppen min. Jeg hører noen løpe bak meg og ser at Justice er rett bak meg.

"Vær så snill, stopp", sier han.

Jeg stopper og snur meg.

"De meldingene du har fått er fra Sara! Hun er bare sjalu på deg og jeg ble utrolig sur da jeg fant ut hva hun hadde gjort.", forteller han.

Jeg sier ingenting, men han fortsetter like etter.

" Jeg synes at du er en fantastisk jente. Du er utrolig pen, og har en personlighet som gjør deg enda penere. Smilet ditt lyser opp dagen min og jeg merker at jeg begynner å få følelser for deg.."

Hjertet mitt stopper og det eneste jeg klarer å få fram er:

"Hæ?"

"Jeg liker deg, Emma. Jeg liker deg veldig.", svarer han.

Jeg blir helt stum. Justice står foran meg og sier alt dette til MEG. Det er helt uvirkelig.

Jeg starter å smile, drar han inntil meg og leppene våres møtes. Det var en helt ny følelse. Dette kysset var ekte. Jeg ville ikke at det skulle stoppe, og denne gangen gjorde det ikke det før en lang stund.

Vi avslutter kysset og ser hverandre dypt inni øynene igjen.

"Jeg liker deg også", hvisker jeg.

Så kysser vi enda mer.

Håper dere liker "Jemma", fordi det gjør jeg! det var så gøy å skrive dette kapittelet, og gleder meg til neste.