Invisible me ( a Justice Carradine fanfic) norsk

I love you

(Justice)

Jeg våkner opp med lyden av stillhet. Jeg går ned og merker jeg er alene hjemme. Hvor er alle så tidlig? Jeg setter meg ned på sofaen og ser tv. Klokken blir fort 2 og Emma kommer. Vi tar oss noe å spise og setter oss på sofaen. Plutselig ligger vi der og kliner. Alt skjer så fort. Jeg blir dratt med og vil egentlig bare dra av henne alle klærne. Det blir intenst og vi kliner lenge. Jeg drar av henne kjolen og vi kysser mer. Så står vi opp samtidig og går mot soverommet. Alt skjer så naturlig og jeg føler at det er helt normalt. Vi legger oss i sengen og kliner mer. Emma tar av shortsen min og jeg kler av henne ferdig. Vi ser hverandre inn i øynene og så gjør vi det. Vi gjør det lenge og begge kommer. Det føltes helt riktig å gjøre det med henne, hun er den rette.

Vi ligger lenge og bare koser. Jeg er ihvertfall sliten og smiler ved tanken. Emma er helt nydelig og har en perfekt kropp. Vi står opp etterhvert for å gå ned, men så ser jeg den røde flekken. Det blir stille et sekund, men så bryter vi begge ut i latter. Vi bytter trekk og jeg går ned for å drikke vann. Jeg setter meg ned på sofaen og Emma kommer ned. Vi legger oss på sofaen. Jeg holder rundt henne. Plutselig sier jeg:

"Jeg elsker deg" Det kom bare ut av meg, men jeg elsker henne jo. Hva om hun ikke sier det tilbake?, tenker jeg nervøst.

Emma ser meg dypt inn i øynene og smiler så vakkert. Og så ekte.

"Jeg elsker deg", sier hun.

Tusen sommerfugler kribler i magen min og jeg kjenner meg så glad! Emma betyr så mye for deg og jeg elsker å være med henne. Jeg sitter og holder rundt henne og vi tuller helt til hun må hjem og spise middag.

Jeg er virkelig lykkelig.

Dette var Justice sitt synspunkt av forrige kapittel. Likte dere det? Jemma or not? gleder meg til neste kapittel!