Alltid perfekt

Kapittel 7: Jeg var forelsket for faen!

Vi sprang ned trappen mens vi lo høyt.

"Så du trynet hans eller?", lo han.

"Å herregud! Du skulle sett den jentas reaksjon!!" lo jeg tilbake.

Vi hadde løpt gjennom mengden mens vi dyttet andre til siden. Siden vi kom bakfra var det mange som skvatt, og ansiktene deres var noe av det morsomste jeg hadde sett noensinne. Vi fortsatte å løpe gjennom skolegården, og til slutt stanset vi ved veien. Vi pustet og peste begge to, mens vi lo så hardt at magemusklene verket. Etter en liten stund, og flere folk hadde gått forbi oss, stelte vi oss opp og så på hverandre.

"Hva heter du?", spurte jeg først.

Han smilte. "Nate."

Nate. Av en eller annen grunn minnet det navnet meg om nutella, ikke spør hvorfor.
Navnet passet ham, det lå liksom noe kult over det.

"Og hva heter du?", spurte han.

"Jeg heter Lova, men bare kall meg Lo", svarte jeg blygt.
"Er du første-, andre- eller tredjeklassing?".

"Jeg er andreklassing, går i C.", svarte han.

"Jeg går i A", smilte jeg. Da var vi begge fra samme årskull. Det gjorde meg glad.

Vi smilte til hverandre, og han løftet hånden sin forsiktig. Så tok han vekk et hårstrå som hadde satt seg fast i øyevippene mine. Det kriblet der han hadde berørt huden min. Jeg blunket. Han blunket tilbake. Hjertet mitt gjorde ett hopp, og sommerfuglene i magen min gikk berserk.

"Rae Sremmrud- No type" hørtes fra mobiltelefonen min. Jeg tok den opp fra lomma, men den ringte ikke. Så kikket jeg på Nate, og han sto med sin mobil vibrerende i hånden. Vi lo.

"Jaså, liker du slik musikk du?", ertet Nate og trykket på svar knappen.

Jeg smilte. Vi hadde samme musikksmak, herregud. Vi var ment-to-be, som Sia hadde sagt hvis hun hadde vært her.
Nate mumlet noe i mobiltelefonen, og så på meg. Så la han på, fortsatt mens han stirret på meg.

"Jeg må nesten gå, men først vil jeg gjerne ha nummeret ditt", sa han med et lurt smil.

Det var så dårlig flørting at jeg holdt på å begynne å le igjen, men klarte å holde munnen lukket.
Jeg tok mobilen hans og skrev inn nummeret mitt, og ga den tilbake til han.

"Takk takk, du kommer til å se mer til meg", sa han og hevet det ene øyenbrynet.

Jeg smilte og hevet mitt øyenbryn, som en liten hilsning. Så gikk han ut på fortauet og gikk inn i skogen like ved. Like etter kom han ut igjen med et skateboard under armen, og vinket til meg. Jeg vinket tilbake, og tok ut mitt eget pennyboard fra ryggsekken. Han smilte forundret og stirret på meg. Så hevet jeg øyenbrynet igjen, stelte meg opp på pennyboardet og tok fart. Jeg rullet nedover fortauet i motsatt retning av den han skulle og tenkte på hvor bra livet egentlig kunne være.

Jeg var forelsket for faen!