Alltid perfekt

Kapittel 3: Blikket

"Lova!", hylte en stemme da jeg gikk opp trappen til skolen. To jenter kom løpende mot meg. En av dem var påfallende liten, med blondt hår og et stort glis. Den andre var høy og slank, med lysebrunt hår og et oppspilt ansiktsuttrykk.

"Lova! Gjett hva som nettopp skjedde?, spurte blondinen.

"Nå er jeg spent Sofia, nå er jeg virkelig spent", svarte jeg med sarkasme. Sofia var dronningen av sladder, og hadde øyne og ører over alt. Personlig brydde jeg meg ikke så mye om det hun sa, men jeg hørte alltid etter. Hun var jo tross alt en av bestevenninnene mine.

"Marcus har fått seg kjæreste!". Marcus var en nerdete gutt som alltid diltet etter Sara hvor enn hun gikk. Det var vel kanskje bare fordi hun var den eneste som ga han oppmerksomhet. Og det var kun av en simpel grunn: hun hadde et seriøst crush på storebroren.

"Gratulerer Sia, eller skal jeg si kondolerer?", ertet jeg med et stygt flir om munnen.

"Åh, please. Det fliret får deg til å se ut som the joker", avbrøt Maria mutt.

"Oi, oi. Stått opp på feil ben? Eller er det en viss tante på visitt?", hvisket Sofia smiskende.

Hvis blikk kunne drepe.
Maria var en hyggelig og (veldig) ærlig jente, som var lett å snakke med. Hun hadde kun brødre, så hun var litt boy-ish av seg. Dessuten var hun en skikkelig guttemagnet, på grunn av det søte ansiktet og modellkroppen.

"Vel, jenter.... brorsan har fått seg dame" sa hun nølende.

Vi så medfølende på Maria, broren var den absolutt beste vennen hennes. Og nå hadde han fått en dame å bruke tiden sin på. Men det måtte jo skje før eller siden. Storebroren var en muskelbunt av en gutt. Han var meget populær blant jentene, men var for opptatt med trening og slikt på fritiden til at han kunne ha kjæreste. De fleste ville nok sagt at han var "deilig, tiltrekkende og jævlig hot", skolens Zac Efron. Du skjønner tegningen.

Det oppsto en liten kunstpause før jeg tok ordet:

"Men da er det visst bare vi som ikke har kjærester da."

"Det må vi gjøre noe med!" svarte Sofia sporenstreks.

Maria snøftet. "Dream on."

Elevene rundt oss sluttet å snakke, og vendte blikket mot inngangen.
The PINK ladies kom spaserende opp trappen, hånd i hånd med hver sin gutt. De høye helene dunket høyt mot marmorgulvet og flerret stillheten. De platinablonde hodene bevegde seg fra side til side alt ettersom hvem som snakket i gruppen. Det oste parfyme på flere meters avstand, og flere av jentene så ut til å ha hodepine. Ikke så rart, til og med jeg begynte å kjenne virkningen av den avskyelige parfymelukten. De bevegde seg gjennom mengden og elevene flyttet seg til siden for å gi plass. Ikke faen om noen sperrer veien for barbiedukkene fra helvete.

Idet de gikk forbi kunne jeg ikke motstå trangen til å studere ansiktet til gutten nærmest meg. Mørkebrunt hår, fyldige lepper, oppstoppernese og øyevipper som fikk mine egne til å gå i skam. Øynene hans var i en lys hasselnøttfarge. Ikke annet enn vakker. Gutten merket at jeg stirret og vendte blikket sitt mot meg. Han stirret meg dypt inn i øynene og det rykket til i munnviken hans. Han blunket. Det varte bare i et sekund, men jeg så det tydelig. Rødmen spredde seg i ansiktet mitt og han smilte selvsikkert. Så var de gått forbi og alt jeg hadde igjen av øyeblikket var brennende kinn og et hjerte som løp løpsk i brystet på meg.