Alltid perfekt

Kapittel 2

Jeg våknet opp med smerter i hodet. Som vanlig. Dynen lå tungt rundt meg, oppå meg og under meg. Jeg så de første solstrålene skinne inn gjennom det store vinduet mitt. Vinduet dekket nesten hele den venstre veggen min. De andre tre veggene, som egentlig var malt i en lys beige farge, glitret nå i gull. Det varte kun i et par minutter, men de få minuttene prentet seg inn i hjernen min og ble der. Dette kom til å bli en god dag. Trodde jeg da.

"Opp og hoppe, morgenstund har gull i munn!", hørte jeg mamma rope fra underetasjen.

Like etter kom lillebroren min løpende inn på rommet og hoppet glad opp i sengen min.

"Loa, Loa! Hei hei Loa!" sa han mens han hoppet opp og ned så sengen ristet.

Jeg smilte stort til ham og tok tak i ankelen hans. Han ramlet tungt ned i sengen ved siden av meg, etterfulgt av en høy knekkelyd. Vi så lurt på hverandre og fniste.

"Tre, to, e-" hvisket vi samtidig.

"Hva er det som skjer der oppe? Stå opp, nå!!" avbrøt mamma og vi hørte trampelyder fra trappen.

"Ja, ja! Vi kommer!" ropte jeg til svar og så strengt på lillebroren min.

"Lu lu, nå må vi stå opp så ikke mamma blir sint, enig?", spurte jeg alvorlig.

Han svarte med å klatre ut av sengen og løpe ut døren. Så kom han løpende inn igjen og dro meg i armen.

"Come on baby!", sa han høyt og dro av alle krefter.
Jeg lot som om jeg ble dratt ut av sengen, og falt ned på det kalde tregulvet. Han slapp armen min og tok meg i hånden. Deretter reiste jeg meg opp og vi gikk sammen inn på badet for å pusse tenner før frokost. Så tuslet vi sakte ned trappen og inn på kjøkkenet. Jeg drakk en flaske vann og spiste en banan. Og som vanlig fortærte jeg min vanlige rasjon tabletter kroppen min måtte ha for å fungere bra. I alle fall ifølge legen min. Så sprintet jeg ut av kjøkkenet og opp trappen igjen.

"Lova, vil du ikke ha mer mat da?" ropte mamma.

"Nei takk!", svarte jeg og hørte magen min rumle. Alt for sommerkroppen, tenkte jeg.
Deretter hev jeg på meg en tskjorte med Hollister logo, et par nøytrale jeans og sneakers. Jeg satte det lange, brune håret opp i en hestehale og tok på litt sminke. Ikke tale om at noen turte å gå sminkefri, ikke på min skole.

Den gamle parkasen min lå nede i gangen, så jeg rasket med meg ryggsekken, nøklene og mobilen min før jeg trippet ned trappen. Jeg sa kjapt ha det til familien min og grep parkasen på vei ut døra. Jeg så kjapt på klokka, og jeg hadde 10 minutter på meg før skolen startet. Eller rettere sagt, 10 minutter før "the PINK ladies" entret skolens porter. Og det var best å komme før dem, ellers kunne det bli trøbbel. End of story. Jeg gikk ned den gråe gata som liksom skulle kalles et nabolag, og prøvde å tenke på alt unntatt sjokolade. Det fungerte ikke så bra.