Kapittel 11: Faen ta ham.

517 17 1
                                    

"IKKE FAEN?!", skrek Sofia.

"Men herregud Sia, ikke skrik sånn!", hysjet Maria.

"Men, klådde han deg på puppene?! Mens du ble holdt fast? Jævla pedo!", fortsatte hun med store øyne.

"Jeg vet, men jeg jaget ham ut etterpå da.", forsikret jeg.

"Anyways, det er jo helt utrolig! Og jeg som trodde du skulle bli sistemann til å få deg kjæreste!", hvinte hun.

"Eh, unnskyld meg?", sa jeg.

"Åå! Beklager, det var ikke sånn ment! Jeg bare trodde du skulle være singel en god stund.", unnskyldte hun seg raskt, og jeg så at hun hadde lyst til å slå seg selv.

"Det går bra Sia, jeg overlever.", smilte jeg oppmuntrende tilbake.

Jeg hadde med ett en voldsom trang til å skifte samtaleemne, så jeg vendte meg mot Maria.

"Du har ikke sett noen du da?", spurte jeg med glimt i øyet.
Hun rødmet, og ansiktet mitt sprakk opp i et digert smil.

"Han heter Marc", sa hun stille.

"Jaaaa! Vi er alle tre på flørtern!!", hvinte Sofia entusiastisk.

Jeg hadde mest lyst til å fike til henne, men motsto trangen.
Hun måtte ha sett at jeg ble litt sur, og satte i å le en hysterisk latter. En hysterisk søt en, da.
Folkene rundt oss bevegde hodene i vår retning, og snart hadde vi flere hundre par øyne vendt mot oss.
Maria og jeg ble tomatrøde begge to, mens Sia skiftet til en mer gryntende latter. Folk rundt oss begynte å le med, og snart var kantinen full av humrende elever. En brunhåret gutt reiste seg fra et av de nærmeste bordene og kom mot Sia. Hun merket det ikke, fordi hun lo så fælt. Han kom bakfra, la armene sine rundt magen hennes og hun satte latteren i halsen.

"Du vil ikke bli med meg på en date da, solstråle? spurte han smiskende. Hun ble om mulig enda mer tomatrød enn oss og nikket hysterisk.

Jeg møtte blikket hans og mistet pusten. Faen, det var et kjent fjes. Han nikket kort til meg. Deretter gikk han til bordet sitt igjen og kameratene klappet han på ryggen.
Hun kremtet, og det var tydelig at hun var flau.
Maria så storøyd på henne og ristet forbauset på hodet.
Jeg følte meg bedratt.

Sia kremtet igjen, så åpnet hun munnen nervøst og sa:

"Ehm, da er det påbevist, alle er på flørtern.".

Maria flyttet hånden sin og la den på låret mitt, som en advarsel. Hun visste godt at jeg måtte anstrenge meg for å holde munn. I hodet mitt spant hjulene rundt som et olja lyn, og det var Nate som var grunnen.
Hasselnøttøyne du liksom, faen ta ham.

Alltid perfektDonde viven las historias. Descúbrelo ahora