Kattekrigerne: den riktige stien

8

Det gikk noen måner, og snøen hadde endelig smeltet helt. Men det var ikke det eneste nye! Snølilje ventet et til kull med kattunger, som kunne komme når som helst. Og Hasselpus skulle endelig få flytte ut av barselhulen og fra Lyshjerte.
Melkepote sto under storsteinen, solen skinte varmt på pelsen hans.
"Hasselpus har nå nådd sin sjette måne, og skal bli en lærling." Mjauet Kjappstjerne mykt å så ned på den mørke brune hunnkatten. "Hasselpus, du vil nå fremover bli kjent som Hasselpote. Og din mentor vil være Løvbris."
Hasselpote gikk ned for å hilse på sin nye mentor, og slikket han vennlig på skulderen. Hun så ikke særlig glad ut, og grunnen til det var Lyshjerte. Hun hadde vært ekstra slem mot datteren sin i den siste månen hennes som kattunge. Hun hadde ignorert henne og kalt henne ting som musehjerne og din ubrukelige pelsball. Og nå som hun endelig fikk bli lærling, viste ikke Lyshjerte noe stolthet ovenfor henne.
Klankattene trakk fra steinen, og gikk tilbake til sine vanlige plikter. Melkepote gikk bort til medisinkatthulen.
Kullstripe var der, og drev å sorterte urter.
"Der er du!" Sukket han. "Du å jeg har en jobb å gjøre."
"Hva da?" Spurte Melkepote. "Har vi ikke det hele tiden.."
"Vi skal gå å plukke urter å bær." Sa Kullstripe.
Kjedelig.
"Skal vi dra nå?" Spurte Melkepote, og prøvet i det minste å virke litt interisert.
"Ja." Svarte Kullstripe. "Vi trenger einebær, vann mynte, ramsløk og timian."
Melkepote fulgte Kullstripe ut av leiren, og selvom snøen hadd smeltet var det fortsatt ikke så varmt å trå på bakken. Han kunne se ny kropper vokse på trærne, og snart skulle nok de vokse til store blader.
Etter hver da de kom så langt så mulig til bekkeklanens territorium, begynte de letingen. Melkepote fant en liten dam i hans territorium, og opp fra vannet vokste det noen lilla blomster.
Vann mynte!
Han gikk forsiktig ut i vannet, og prøvde å få med alt av blomstene.
Så fortsatte han og lete etter andre urter. Han fant etter en liten stund, et sted der bakken var litt fuktig. Og da fant han også ramsløk. En grønn liten gresslignende plante som stakk opp fra den våte jorda. Han gravde de forsiktig opp, og lå de sammen med vann mynten.
Jeg får vel finne Kullstripe.
Bakken var nesten våt overalt hvor han gikk, men heldigvis selvom det var ubehagelig, fant han frem til mentoren sin. Han viste fram urtene og plantene han hadde funnet til Kullstripe.
"Så bra!" Mjauet Kullstripe. "Jeg fant Einebær, men jeg tror kanskje ikke timian kommer før en halv måne til."
Melkepote nikket enig, og så gikk de tilbake til leiren.

Den etter middagen, fikk han et ordentlig stort måltid når han dekte en diger kanin med broren sin. Litt lengere vekk spiste Bærpote og Eikepote vær sin mus mens de delte tunge. Det så ut som Bærpus prøvde å fjerne lappene til Eikepote men at han feila fullstendig.
"Sitt stille!" Mjauet han ertende til Eikepote.
"Jeg sitter jo stille." Lo hun.
"Det er en loppe her men jeg klarer ikke å få tak i den!" Mjauet han utålmodig.
"Jeg kommer ikke til på få sove med den loppen i pelsen, så få den ut!" Klagde Eikepote.
Bærpote prøvde mer, men Eikepote bare lo og sa at det kilte.
"Hun der blir bare mer og mer irriterende.." Sukket Haukepote.
"Enig!" Sa Melkepote.
"Men du Melkepote!" Maste Haukepote. "Du aner ikke hva Snøhjerte sa til meg i dag!"
"Hva sa han?" Spurte Melkepote uinteressert.
"At jeg er den beste i slåsskamp av alle lærlingene, og i morgen skal vi ha konkurranse!"
"Hva slags konkurranse?"
"Alle lærlingene skal konkurrere om hvem som er den beste, jegeren, krigeren og klatreren." Haukepote hørtes helt opphengt ut, men Melkepote syntes det hørtes teit ut.
"Det blir sikkert fint." Løy han.
Så gikk han til medisinkatt hulen. Og overraskende nok, var Lyshjerte der. Kullstripe surret spindelvev rundt poten hennes, og det var helt sikkert noe som plaget henne.
"Hva har skjedd med deg?" Spurte Melkepote.
"Hun har blitt angrept av noen." Det var Kullstripe som svarte.
"Hvem da?!" Spurte han engstelig.
"En katt!" Svarte Lyshjerte. "Sikkert en jordklan katt! De later som det er fred mellom oss, men de angriper oss sikkert når vi minst venter det."
"Slapp av Lyshjerte." Sa Kullstripe. "Ikke bli for paranoid."
"Hvem ellers skulle det ha vært?" Spurte henne sint.
"Jeg vet ikke, men du er her nå og du lever. Vi bare ber Kjappstjerne informere de andre om det, og det er det." Svarte Kullstripe.
Så stormet Smididgklo inn.
"Kjappstjerne vil snakke med dere." Sa han.
Kullstripe nikket, og han gikk side om side med Melkepote til Kjappstjernes hule.
"Der er dere!" Mjauet han lettet da de to medisinkattene gikk inn i hulen hans.
"Hva er det du ville snakke med oss om?" Spurte Kullstripe.
"Revepus." Svarte Kjappstjerne og prøvde å forbli rolig. "Han trenger ikke en dronning som kan mate han lenger. Jordklanen sa på forrige møte at på neste samling, skal han bli levert tilbake."
Melkepote hveste sint. "Du kan jo ikke la det skje! Han vet ikkehjelp gang hvem hans ekte mor er."
"Jeg har en plan." Sa Kjappstjerne. "Jeg visste med en gang jeg tok ansvaret for han at jeg kunne lure dem."
"Lure den?" Spurte Kullstripe. "Hvordan da?"
"Jeg sier på neste samling, at hvis de vil ha tilbake Revepus, så må de gi oss Nattpote."
"Er du helt gæren?!" Ropte Kullstripe mistroisk. "Hva hvis de faktisk gir oss Nattpote? Da må vi gi dem Revepus, og han vil bli helt knust!"
"Jeg gjør det som er best for klanen min." Hveste Kjappstjerne.
"Da gjør du det ikke riktig!" Melkepote spyttet i bakken, og trampet ut av hulen.