Kattekrigerne: den riktige stien

10 (Eikepote)

Eikepote strakk seg, i åpningen av lærlinghulen og solen hadde så vist begynt å stått opp. Så dukket en annen katt opp fra hulen. Det var Bærpote. Den kremfargede lange pelsen strøk hennes.
"Sovet godt?" Spurte han.
"Sånn passe." Svarte hun. "Det var bare så mye å tenke på, nå som søsteren min er tilbake i Isklanen. Og jeg visste ikke om henne før i går."
"Snøhjerte hadde sine grunner." Mjauet Bærpote trøstende.
"Jeg vet det, men jeg føler meg alikevel sviktet."
"Det går over etter vært. Snøhjerte elsker deg jo!"
Eikepote nikket.
"Vi kan gå å sjekke om mentorene våre er våkne. Vi trenger å fylle opp mathaugen." Sa han.
De løp sammen over til krigerhulen, og uten for satt det tre krigere: Smidigklo, Hvitstorm og Gullstripe.
"Vet dere om Spindelfrost er våken?" Spurte Eikepote.
"Hvorfor lurer dere på det?" Spurte Hvitstorm og studerte de to lærlingene nøye.
"Fordi vi vil jakte med Spindelfrost!" Det var Bærpote som svarte.
"Dere må jo spørre om det er greit for oss først." Mjauet Smidigklo strengt.
"Kan vi?!" Eikepote sperret opp øynene.
Gullstripe sukket. "Møt oss ved gulltorntunnelen snart."
Bærpote og Eikepote spurtet tilbake til lærlinghulen, for å hente Nattpote. Nattpote lå å sov, så Eikepote måtte dytte borti henne for at henne skule stå opp.
"Hva er det?" Spurte Nattpote halvvåken.
"Du skal bli med å jakte!" Mjauet Eikepote spent.
"Jeg kommer, jeg kommer." Sa Nattpote.
Hun satte seg opp , og slikket over den kullsvarte pelsen sin fort. Så gikk de for å møte mentorene sine ved gulltorntunnelen.

"I dag skal vi se hvor mange byttedyr dere kan fange." Sa Smididgklo. "Og etter solhøy, skal alle lærlingene samles for å finne ut hva slags kunnskaper de har."
"Som en konkurranse?" Spurte Nattpote sjenert.
Smidigklo nikket. "Da er det bare å starte."
Eikepote fór av sted mot de nærmeste buskene, og prøvde å få hele kroppen hennes inn. Selvfølgelig klarte hun det ikke, men Eikepote tenkte at byttedyrene kanskje ikke ville legge merke til henne uansett. Hun lå å ventet en god stund før et par mus dukket opp.
H orden skal jeg få tak i begge samtidig?! Eikepote sukket lavt.
Da musene hadde gått helt in til hverandre, tok Eikepote sats, og spurtet fram. Hun landet med musene i mellom potene sine, og så tok hun fort livet av begge.
"Jeg klarte det!" Sa hun til seg selv, og gravde ned byttedyrene.
Det neste hun klarte å fange var en liten trost. Hun gravde opp musene, og gikk tilbake til mentoren sin.
Det for være nok.
"Se hva jeg har fanget!" Eikepote la alle bytte dyrene ned på bakken.
"Fantastisk!" Malte Gullstripe stolt. "Du kan gå tilbake til leiren med det."

"Eikepote samlet to mus og en trost, Bærpote fanget to spurver og en due, men vinneren som fanget to kaniner og en mus er Nattpote!" Mjauet Spindelfrost stolt over den første lærlingen hans.
"Så nå starter konkurransen!" Mjauet Snøhjerte som hadde dukket opp helt plutselig. "Og det første dere skal gjøre er treklatring!"
"Jeg kommer til å vinne lett!" Skrøt Ekornpote.
"Å ja?" Snøftet Haukepote. "Jeg har klatret til toppen av Ugletreet!"
"Ja særlig!"
Alle lærlingene samlet seg sammen med mentorene sine, og gikk sammen til ugletreet. Ugletreet var faktisk skremmende høyt.
"De første konkurrentene blir Nattpote og Eikepote." Sa Gullstripe.
Nattpote og Eikepote gikk sammen mot ugletreet. Nattpote så ekstremt redd ut.
"Det handler om å bli bedre, det er ikke egentlig en konkurranse." Mjauet Eikepote trøstende.
Nattpote nikket, og ble plutselig litt roligere.
Eikepote hoppet opp på den nærmeste kvisten, og holdt seg godt fast. Det var altfor høyt opp til den neste kvisten, så Eikepote bestemte seg for å bruke klørene til å holde seg fast med klørene. Til slutt kom hun fram til kvisten, og hun tok en liten pause. Nattpote var alleredet en lang avstand over henne. Det var kjempe langt opp til en ny trygg kvist, men Eikepote bestemte seg for å ta sjansen. Hun festet klørene sine hardt i barken på treet, og dro seg oppover. Det føltes utrolig langt opp til kvisten, men Eikepote kunne ikke gi opp, da ville hun slå seg. Det var bare en liten, liten halelengder før hun nådde kvisten, og da hun strekte seg etter kvisten, skjedde det mest fryktede. Hun falt.