Kidnappet 3

3

Marissa

"Luke" sa jeg glad å klemte han. "Hei, babe" han så nesten litt trist ut. Har han? Har han funnet det ut? "Jeg skal ut i kveld med gutta" Sa han kaldt. "Oja... Jeg blir her jeg." Sa jeg å smilte, han nikket. "Ja du kan jo ikke akkurat være med heller da" sa han å smilte lett. "Hvorfor det?" Spurte jeg han å rynket øyenbrynene mine. "Ja hva skulle lille Louise ha gjort da?" Louise ja. Stemmer det. "Ja når vi snakket om sola, hvor er Louise?" Mumlet jeg og så meg rundt. "Hun er med Niall." Jeg frøs på stedet. "N-Niall?" Mumlet jeg skeptisk. Luke nikket. "Ja? Han er jo faren så." Sa han enkelt. "Ja han er jo det..." Jeg så bak Luke å så Louis. Han ga tegn at han skulle snakke med meg. "Uhm.... Jeg skal bare snakke med Louis..." Mumlet jeg, men føre jeg gikk tok Luke tak i armen å hvisket noe i øret mitt "Pass deg Marissa, han kan være farlig vettu. Det vet jo du, han har jo misshandlet deg." Han hvisket det med kalde ord, jeg har aldri sagt det før. Ikke til en levende sjel. Jeg sa ingenting bare så på han, hans øyne var blitt litt mørkere og han viste ingen tegn på omtanke eller kjærlighet eller noe annet. Jeg dro armen min fra Luke og gikk mot Louis med sløve bein. "Hei" sa Louis litt glad. Jeg flirte litt. "Hei..." smilte jeg lett tilbake, ikke ta meg feil, jeg prøvde å si det glad men etter det Luke sa så freaket jeg litt ut. "Alt bra?" Jeg nikket som svar. "Hva ville du prate om?" Sa jeg litt forsiktig. "Kom..." Mumlet Louis og tok tak i overarmen min og dro meg inn på en do. Litt trangt, det var det. "Luke... Han er ikke bra for deg." "Hva mener du med "ikke bra for meg?"  jeg så på Louis "Det er.... Uhm.... Det kan vi ikke si. Vi lovte det." Jeg så uforståelig på han. "Hva mener du med vi?"... Han fikk like store øyne som to fotballer. "Nei assa.... Det... Kan.... Uhm...." Han stammet. Kjenner jeg Louis rett så så er han nervøs. Han tok opp mobilen og sendte en melding til noen. Like etter hørte vi en svak banke lyd på døra, Louis åpnet og inn kom Liam. Selvfølgelig. Louis høyre hånd. "Hva gjør han her?" Sa jeg med hat. "Marissa jeg vet du hater meg men kan jeg få si hvorfor du skal holde deg unna Luke?" Jeg nikket bare som svar. "Vi vet mere om hans bakgrunn en noen andre, vi gjorde litt research og det vi fant er helt sykt!" Nå ble jeg veldig nysgjerrig. "Jaha? Hva da?" "Jo assa vi fant ut at han har skadet to stykker og slått flere rett ned-..." Lenger kom han ikke da jeg avbrøt han. "Skadet? Luke har ikke skadet noen okey? Det tror jeg ikke noe på." Og med det så storment jeg ut av doen og løp inn på mitt egent rom. Skadet og slått noen? Han er vel ikke kapabel til noe sånt, håper jeg. Luke var inne på badet og ordnet seg så jeg gikk bare inn på senga å slappet av. Jeg hørte at døra til badet gikk opp. "Hei babe. Alt bra?" Jeg svarte ikke jeg var så sykt trøtt. Plutselig landet noe eller noen på meg. Jeg så opp og så at Luke lå på meg. "Luke gå av!" Jeg begynte å le og det gjorde han å. "Haha aldri!" Lo han. "Jeg er trøtt..." Surret jeg. "Det er jeg å babe." Han tullet av meg og holdt rundt meg. Ikke søren om han kunne ha drept noen, aldri. De må ha tatt feil, det har dem. Jeg ville spørre han men jeg turte ikke. Jeg hørte noen banke på døren vår. "Luke! Kom igjen a! Vi går nå!" Ropte ingen andre en Ashton utenfor. Han pustet ut. "To sek!" Ropte han tilbake. Han kysset meg på kinnet. "Hvis du kjapper deg nå så kan du være med" hvisket han inn i øret mitt. "Men hva med Louise?" Spurte jeg og snudde meg rundt. "Niall sa han ikke ville være med så han passer henne." Sa han og smilte lett. "Helt sikker?" Han nikket "bombe sikker." Jeg reiste meg fort opp og kledde på meg. En svart bukse med hull på knærne og en hvit t-kjorte og hvite converse med en svart jakke over. Håret hang ned og sminke hadde jeg på. "Kom så går vi" han kysset meg på kinnet og åpnet døra. Utenfor stå alle sammen unntatt Niall. "Skal du være med?" Liam og Louis så nervøse ut nå. "Jupp,... Det skal hun" sa Luke og smilte. "Bare vent to sek, skal snakke fort med Louise og Niall" de nikket og jeg fortet meg ned gangen for å snakke med de.
-
-

Vi kom til klubben og mange folk var der og utrolig høy musikk var det. "Kom" ropte Luke over den høye musikken og dro meg ut på danse gulvet. Vi var begge allerede ganske fulle så ingen av oss orket bry oss om noen. De andre guttene kom også ut på danse gulvet. Luke tok meg på rompa, han gjør som regel det men nå så følte jeg annerledes. Noen som kunne stoppe han. Han tok tak i hånda mi og dro meg bort fra mengden og inn på en do og låste døra. Jeg liker ikke dette. "Luke?" ropte jeg. "Du er min nå" sa han med en mørk stemme. Dette er ikke den Luke jeg kjenner. Han kom nærmere meg og dyttet meg hardt mot veggen. Jeg kunne kjenne øynene mine renne. "Gråter du?" Sa han med en ekkel stemme. "Plis" ba jeg han. Vi er kanskje fulle men han ville aldri ha gjort dette mot deg. Sa en stemme inne i hodet mitt. Og denne stemmen hadde rett. "Du kommer til å gråte Marissa når jeg skal gjøre alt dette mot deg." Hvisket han med en ekkel mørk stemme. Den Luke jeg kjenner er helt borte, hva er det som skjer nå. Han dro av meg jakka og toppen min. Jeg prøvde å gjøre motstand men det gikk ikke. Han var for sterk. "Du trodde jeg elsket deg du" sa han med latter i stemmen. "At alle de søte ordene alle klemmene og kyssene var ekte" han begynte å le. "Men det er feil. Du tenkte feil. Akkurat som de to andre jentene." Da slo det meg. Liam og Louis hadde rett. Han hadde skadet dem. "de du skadet?" Han så skeptisk ut først føre han begynte å le en hånlig latter. "Du skulle ha løpt mens du kunne, babe" sa han med en slesk stemme. Hans hånd vandret fra kinnet mitt og nedover kroppen min, jeg var helt stille. Det eneste som jeg kunne kjenne var hans hånd som gikk nedover kroppen min. Jeg ville skrike men det gikk ikke, det kom ikke noe ut av meg. Plutselig så tok han hånden si over hodet på seg selv og jeg rakk ikke engang reagere føre hans hånd traff mitt kind. "Skrik. Skrik så mye du vil, ingen kommer til å høre deg uansett. Dette rommet her er lydtett." Da slo panikken i meg. Jeg sparket å slo men han reagerte ikke en gang. Det eneste han gjorde var å le. Jeg kjente en smerte til men den var lengre ned. "Ikke prøv deg engang." Hvisket han inn i øret mitt føre hans hånd gikk ned i buksa mi.

Louis 

Jeg så han tok med henne. Det kommer til å skje noe, jeg bare vet det. Jeg så bort på Liam, han hadde også sett det. "Vi må hjelpe henne!" Ropte han over musikken. Jeg nikket meg enig. "Kom!" Jeg dro med meg han og gikk etter. Jeg lyttet på en dør og så en annen, da jeg plutselig hørte noen le og noen gråte. "Ikke rør meg! Luke det er meg! Plis!" Det var Marissa. Jeg prøvde å sparke opp døra og alt men det hjalp ikke. "LIAM!!!!" Brølte jeg. Like etter kom Liam løpende mot meg. "JA?!" Han var bekymret. "Der inne!" Hviske/ropte jeg. Han så mot døra og prøvde å sparke opp døra, vi begge prøvde samtidig men ingenting gikk. "Hent de andre!" Han nikket og forsvant. Jeg lyttet på døra og hørte skrik og noen le. "Skrik. Skrik så mye du vil. Dette rommet er lydtett." Panikken gikk gjennom meg.

Luke

Marissa skrek og slo meg. Men ingenting gikk. Dere tenker sikker at jeg er "badguyen" her men det er jeg ikke. Det eneste jeg gjør er redde hennes liv. "Slipp meg!!" Det gjør meg ikke vondt å se henne slik. Hun fortjener dette. "Du kysset Niall!!! Skjønner du ikke?! Du var utro!! Og folk som er utro skal straffes!" Ropte jeg ut. Hun stoppet å skrike. Jeg dro av hun buksa og trusa. "Plis." Hvisket hun. "Det er over Marissa. Ingen kommer til å savne en hore som deg!" Jeg så bort. Jeg dro av meg buksa og det som skjedde var det beste som noen gang har hendt meg. Hun ropte og gråt og ba meg om å slutte. Men... Det gjorde jeg ikke. Jeg hørte bak meg at noen banket å ropte. Jeg pumpet fortere ut og inn av henne føre jeg kom. Jeg dro meg fort ut av henne og dyttet henne ned på gulvet og slo knyttneven i kinnet henns. "Det var alt jeg noen gang ville ha" hun gråt, tårene trillet ned. Jeg hadde tent sparke henne men akkurat åpnet døren. 

Marissa

Jeg hater han! At han våger å gjøre dette mot meg, jeg trodde han elsket meg. Men han gjorde tydeligvis ikke det. Tårnene trillet ned over kinnene mine. Han skal ikke skade meg mere. Ikke fysiskt eller psykisk. De dagene er over, han kan ikke gjøre meg noe mere! Jeg så meg selv i speil bildet på vinduet. "Han kan ikke skade deg mere" ordene hans gikk om å om igjen i hodet mitt. "Han skal ikke å kan ikke skade meg mere. Aldri mere." den perfekte britiske aksenten hans, det perfekte håret, de perfekte øynene. Alt med han er perfekt og da mener jeg alt. "Miss.Richards, Mr. Tomlinson vil se deg" spurte sykepleieren meg. Jeg nikket. Inn kom Louis. Han klemte meg hardt inn til seg. "Han skal ikke skade deg mere" hvisket han i øret mitt, jeg trodde på han. Det var noe jeg gjorde. For fleste gangen så tror jeg han. "Hvor.. hvor er guttene?" mumlet jeg fram. "De er ute i korridoren.." hvisket han forsiktig inn i øret mitt. Den varme pusten hans mot nakken min.
"og Louise?" "Hun er trygt hjemme." Jeg smilte litt forsiktig selv om han ikke kunne se det. Han kysset meg svakt på kinnet der jeg hadde et stort blåmerke, jeg lagde en grimase i det han kysset der. "Sorry.." mumlet han, jeg orket ikke å snakke så jeg bare nikket. "De andre guttene vil møte deg.."  Jeg nikket. "Kan de komme inn?" Jeg nikket igjen. Han slapp klemmen og gikk til døra å åpna den. "Gutter... kom" like etter var alle guttene inne i rommet. "Kjære vakker vene..." Harry gjorde store øyne i det han så meg. "Den dritt sekken skal få igjen!" Han var forbanna... det kunne jeg se. "Ja! Luke skal få igjen! Ingen kommer unna å slå noen.. nesten drepe." Jeg gulpet. "Fyren var kanskje full, men det hjelper faen meg ikke nå! " Liam gikk til meg å klemte meg hardt å lenge. Der samme gjorde de andre. "Han skal ikke og han kan ikke skade deg mere. Aldri mer." Hvisket Harry inn i øret mitt.