Kidnappet 3

4

Luke

Etter guttene hadde 'tatt' meg så ringte de politiet. Så nå sitter jeg her da. På varetekt, siden jeg er kjent og de kan ikke bevise de andre mordene så blir jeg satt fri om noen timer. Bæ bæ lille lam, nå skal du få knull. Ordene gikk om og om igjen i hodet mitt. Det min far alltid sa til meg. Han kalte meg et lam for jeg var for snill. Jeg husker hver gang han kom inn til meg og begynte å ta på meg. En måte ingen skal bli rørt av sin egen far. Men han lå aldri med meg. Nei han syntes det hadde vært perverst. Som at ikke røringen var perverst nok. Jeg ville redde Marissa fra Louis og sin bror. Hun fortalte meg aldri om at han slo henne og sånt, det fant jeg ut selv. Han mente det aldri, han bare gjorde det. Han er syk. Hahahaha. Okej Luke ikke kult. Jeg kan tenke meg hvor vondt Marissa har det nå. Jeg var full i går. Jeg mente det ikke sånn. Første gangen skulle jo bli spesielt sammen, ikke sånn det der. Idiot. Hun kommer aldri til å tilgi meg. Det kom et sterkt lys som blennet meg. "Mr. Hemmings, du kan gå nå." Jeg reiste meg fort opp og jeg skjente hodepinen. Jeg nikket å gikk ut, men jeg kom ikke så langt føre vakta tok at hardt grep rundt armen og hvisket med kalde ord "Rør henne, og jeg skal gi deg smerte. Det du gjør med henne gjør jeg med deg. Bæ bæ lille lam, nå skal du få bank" Jeg fikk hjerte i halsen, jeg så bort på vakten. Hjertet mitt stoppet. Navnet jeg prøvde å glemme er tilbake. Andrew Hemmings.

-BACKFLASH- 2006- (Luke er 10 år)

Jeg lå i sengen, hadde tenk til å sove. Det har vært en lang dag på skolen i dag. Jeg skulle akkurat til å lukke øynene da døren gikk opp, det knirket i den gamle døren min. Jeg så opp og så min far sto der, full vet jeg at han er, jeg kunne lukte alkoholen helt hit. "Bæ bæ lille lam, nå skal du få bank" ordene hans var kalde, ikke en eneste følelse i den. Jeg sa ingenting, det blir verre hvis jeg sier i mot han. "Så sønn, har du lært?" Jeg nikket sakte men sikkert. "Det tror jeg ikke noe på!" Stemmen hans var aggressiv. Jeg ville be, be for livet mitt. Men jeg tørr ikke, pappa tror ikke på Gud men mamma gjør det. Hun har alltid lært meg å be morgen bønner og aften bønner, og hvis jeg vil så kan man be på dagen å. "Spar bønnene dine søn, Gud finns ikke" ordene hans brente gjennom sjelen min. Hvis ikke han fantes hvem skulle da stoppet deg? Tenkte jeg. Jeg bare nikket, ville ikke si i mot. Så kom ordene hans, like stygge, ekle kommentarer hver gang "Du er ubrukelig, ingen vil ha deg. Du er støgg!" Ordene hans brant igjennom meg. Lag en vegg, lag en vegg. Sa jeg om og om igjen i hodet mitt. Så kom slagene så sparkene. Smerten skar gjennom meg, jeg er vant til dette. Derfor liker jeg skolen, der kan ingen røre meg. Ingen. Ingen tørr, alle vet jeg slår tilbake enda hardere. Etter et par minutter så han fornøyd ut og gikk ut av rommet mitt. Like etter kunne jeg høre skrik til en dame. Min mor.

-FLASHBACK OVER-

Louise

Jeg vet ikke hva som skjer. Alt jeg vet er at alt skjer. Jeg sitter på sykehuset med pappa. Tenk at pappaen min er Niall Horan. Jeg kaller han ikke for pappa enda. Jeg møtte han jo liksom for noen uker siden. Han sier jeg bodde med alle guttene da jeg var liten. "Mr. Horan, Mr.Tomlinson, Mr. Payne og Mr. Styles, kan dere være så vennlig å bli med meg? Jeg så bort på legen. "Meg da?" Han så bort på meg. "Er du Louise?" Jeg nikket. "Følg med meg, dere alle." Og med det så reiste Niall seg med meg på fanget, og tok hånda mi og gikk bort over gangen etter legen. Han snudde seg rundt å så på oss alle. "Rom 304. Og dere, skadene er ille" vi nikket. Vi gikk litt lengre bort og kom til rommet. 304. Guttene så nervøse ut. Jeg banket på og like etter hørte vi et svakt "kom inn" like etter åpnet jeg døra og vi gikk alle inn. "Mamma." Sa jeg glad og løp bort på senga og klemte henne hardt. Jeg hørte noen stønn og noen au. "Sorry" mumlet jeg og trakk meg unna. Like etter slo døra opp og inn kom de andre. "Marissa?!" Hun snudde seg rundt og der stod dem. Jeg fniste litt. "Hei" mumlet hun og smilte. "Den lille ekle grisen" sa Ash og klemte meg. "Hadde jeg visst dette så hadde jeg aldri bytta plass med deg Marissa" Hun så på Niall og smilte forsiktig. "gjort er gjort" sa hun og smilte lett, men jeg kunne se hun var lei seg.