Kidnappet 3

10

Liam

Niall stod der helt stiv av skrekk, så ut som han hadde sett et spøkelse. "Niall?" Spurte Harry forsiktig, med tanken på at han snakket i telefonen. Han la på like etter og smilte litt. "Marissa?!" Ropte han utover stuen og vi hørte et svakt ja fra kjøkkenet. Vi alle begynte å små le føre vi reiste oss opp og alle gikk en etter en inn på kjøkkenet. Der stod Marissa og smugspiste sjokolade og kjeks. "Hva?" Sa hun og noen kjeks biter ramlet ut av munnen. Niall krysset armene over brystet sitt mens han ledde. "Jeg behøver ikke noe søtt" hermet han henne, som hun sa for et par timer siden. "Ikke mobb meg. Jeg er gravid." Sa hun mens hun tok et sjokolade bit i munnen. "Jeg mobber ingen" sa han ertene og stjal en kjeks. Ble egentlig bare dårlig av å se dem to sammen. Det skulle liksom aldri bli de to, det skulle bli Louis og Marissa. Men jeg kan si dette, jeg er glad på dems vegne. Han kysset henne svakt på munnen og med det samme de gjorde det, snudde Louis seg rundt og gikk. Niall så rart på han men Marissa skjønte det, han elsker henne fremdeles, og det vet hun. Plutselig kom Harry inn..... Smilende. Hvor søren kom han fra? Eller... Når gikk han? "Hva skjer?" Han sa det på en tullete måte. "Spørsmålet er vel heller... Hva skjer med deg?" Han trakk enkelt på skuldrene. "Jeg slo akkurat opp med Ariana." Alle fikk store øyne og sjokket var stort. "Dere? Slått opp? Dere passet perfekt sammen." Han så mot Marissa føre han svarte enkelt. "Noe kom i veien for oss." Hans øyne var som boret inn i henne, Niall tok en arm rundt livet hennes og trakk henne nærmere. Hun gjespet mens hun strakk armene i været. "Jeg tror jeg legger meg..." Så hun gjespende. Niall kysset henne på kinnet føre han slapp henne og hun gikk mellom meg og Harry, de fikk øyekontakt men brøt den fort føre hun gikk ut døren, og opp trappa. Jeg snudde meg mot Harry føre jeg klasket han på armen og han så rart på meg. "Hva søren var det der?" Han trakk på skuldrene og snudde seg rundt og gikk i samme retning som Marissa, men han gikk heller bare til stua. Like etter hørte vi flere rope og en fløyte som blåste. Jeg og Niall utvekslet ett blikk føre begge snudde på hælene og gikk ut kjøkkendøra. Foran tv-en stod Harry , Louis, Zayn og Luke og smilte FIFA, jeg ristet oppgitt på hodet og det samme gjorde Niall. "Hva i all verden skriker dere for?" De tok ikke øynene fra tv-en men svarte like vel. "Louis prøver å vinne." Ropte Harry utover hele stua. Jeg tok hånda opp til panna, mens jeg sukket høyt. "Men kan dere golde skjeft! Marissa prøver å sove!" Ropte Niall irritert. "Jada!" Ropte Harry like høyt. Jeg ristet oppgitt på hodet nok en gang føre jeg snudde meg rundt og gikk trøtt opp trappene. Jeg gikk forbi Marissa's og Niall's rom. Jeg skulle akkurat til å skru av lyset i gangen da døra hennes gikk opp og hun mumlet veldig uhyggelige ord. "Kan dere HOLDE SKJEFT?!" bjeffet hun irritert, men hun visste helt klart at dem ikke hørte henne. "Tro meg, jeg har sagt fra to ganger" hun så forbauset bort på meg. "Uhm.... Sorry, humørsvingninger." Mumlet hun sjenert og så ned på bakken. Jeg ledde glatt. "Noen må vel ha det også da. Og du er jo gravid så...." Hun nikket igjen men denne gangen så så hun i alle fall på meg. Jeg smilte stort. "Vel.... Lykke til med det... Der." Sa jeg mens jeg nikket mot magen. "Føde mener du?" Jeg nikket som svar. "De fleste sier at andre gang er ikke like vondt." Sa hun og smilte.

Harry

Jeg er så glad akkurat nå. Å slå opp med Ariana, var nok det beste som har skjedd oss på lang tid. Jeg vet jeg skulle gjort det Face til face, men det skjedde jo ikke. Jeg gikk ned til kjøkkenet for jeg luktet bacon og pannekaker. Jeg skulle akkurat så god morgen, men Marissa stod med ryggen til og ristet på rumpa til musikken, og smilet mitt ble større. Louis kom inn og jeg hysjet på han, han så mot Marissa og flirte litt, men stille så klart. Alle kom inn og jeg hysjet på alle. Alle stod å så på Marissa som danset til musikken. Jenta har moves, og hun er jo liksom gravid også.
Plutselig snudde hun seg rundt og hun hylte høyt. "Hva i!!" Ropte hun høyt og mistet tallerknene hun holdt i hånda. Det landet med et stort 'boom' og jeg kunne se sjokket i øynene hennes. Alle sluttet å le, da Liam løp bort til henne og han fikk store øyne. "Gutter!! Hent bandasje!!! Nå!!" Ropte han fort føre han vinket til seg Niall og begge løftet henne opp på kjøkkenbenken, og masse blod var på føttene hennes. Alle løp hver sin retning og hentet det som behøvdes. Etter sirka ti minutter med 'au' eller 'det gjør vondt' så var pinen endelig over for henne. Stakkars foten hennes. Det er alltid noe som skjer med henne. Første ukene hun ble kidnappet av oss så var hun alene med Liam, og hun skulle lage mat, så mistet hun hele kjøkkenkniven i foten, så den ble ganske ekkel, klarte ikke gå onkerlig på flere uker, nesten måneder spør du meg. Etter noen måneder da foten var blitt ganske bue bedåre så ramlet hun ned trappa og brakk nesten armene, og noen måneder etter det, så prøvde hun å rømme og da hoppet hun ned vinduet og nå er det nå, og nå skadet hun den igjen.