MarissaJeg kan ikke tro hva som har skjedd. At Luke var i stand til å gjøre noe sånt. En enslig tåre trillet ned fra kinnet mitt. "Vi kan'kke fortsette denne turnéen..." Sa plutselig Calum og de andre nikket enige. "Hva? Dere kan da ikke bare avlyse hele turnéen! Tenk på fansen dere kommer til å skuffe da!" Sa Louise og jeg nikket meg enig. "Marissa, Louise... Vi kan ikke, ikke etter denne hendelsen." Sa Louis. Jeg skjønte den, men jeg kan da ikke bare avlyse alt? Bare på grunn av meg? "Nei. Dere kan ikke avlyse." Sa jeg svakt, hvisket nesten. "Jo Marissa.... Ring Paul, si at han må avlyse alt..." Liam nikket enig mens Harry tok opp telefonen sin og gikk ut. "Kom Louise, vi må få deg hjem." Hun nikket. "Ta meg til hotellet..." Mumlet hun. "Uhm.. Nei Louise... Du skjønner... Du må hjem. Til tanta di." Hun rynket øyenbrynene sine. "Hva? Jeg reiser ikke fra mamma!" Ropte hun nesten. "Jo... Nå må du det. Vår sjåfør får deg trygt tilbake til England." Forsikret Niall seg om. Hun snudde seg rundt og så på meg med tårer i øynene. "Gjør det. Der er det trygt for deg jenta mi, jeg vil ikke noe skal skje deg, jeg elsker deg, jeg lover jeg kommer hjem like etter deg." Hvisket jeg til henne. Hun klemte meg lenge og hvisket et svakt 'hadet' og løp ut. Jeg fikk klemmer av Calum, Ash og Michael. Hørte noen svake hadet og de snudde seg rundt å gikk ut. Like etter kom Harry inn hit. "Hva skjer nå?" Det var stille noen få minutter. "Beklager Marissa." Var det siste jeg kunne både se og høre føre jeg fikk noe over munnen min, en klut med noe søtt pulver, jeg var for svak til å gjøre motstand. "Pust det inn Marissa." Advarte Louis og jeg gjorde som han sa. Jeg så ingenting det var mørkt. "Flink jente." Mere husker jeg ikke føre mørket kom rundt meg.
Harry
Det gjorde meg vondt å se dette. Skulle vi virkelig gjøre dette igjen? Mot Marissa? Ta henne bort fra sitt liv? Denne gangen kommer hun nok ikke ut fra vårt hus. Vi skulle til LA, der mitt hus er. Der skal vi alle bo, med Marissa. Det plinget i mobilen min. Jeg så den var fra Zayn. 'Møter dere i LA.' Stod det. "Liam?" Sa jeg usikkert. Han så bort på meg. "Ja Hazza?" "Kom hit..." Mumlet jeg som svar og like etter stod Liam ved min side. "Les..." Han gjorde som jeg så å leste, han var stille noen få sekunder. "Vet han om dette?" Jeg ristet på hodet. "Nei..." "Jeg sa det." Jeg så opp mot Louis. Hva i... "Hæ? Hva da?" Jeg prøvde å spille uskyldig med det gikk ikke særlig bra. "Jeg..det var jeg som skrev det til Zayn." Det tok et minutt for meg føre jeg skjønte hva han mente. "Vent hva..?!" Ropte Liam ut. Han svarte ikke bare rykket lett på skuldrene og begynte å bære Marissa ut herfra. "Er dette Okej for deg?" Spurte jeg Liam. "Vel.... Egentlig ikke men jeg skal beskytte søstera mi. Om det så er å kidnappe henne så er det det jeg gjør." Han gikk bort til Louis og hjalp han. "Er dette okey for deg?" Jeg snudde oppmerksomheten min til Niall. Jeg nikke. "Så lenge hun er trygg så." Svarte jeg enkelt. Han nikket.
-
-
-
Vi landet i LA. Varmen slo mot oss. Marissa sov fremdeles. Stakkars, dopet igjen. Jaja... Så lenge hun er trygg så, påminnet jeg meg selv. Men denne gangen var det Liam som berte henne ut av flyet vårt. Jeg så bort på henne, så perfekt, så uskyldig. Hun fortjente ikke dette, ikke en levende sjel fortjener dette(ikke de døde heller assa).
Det tar bare tyve minutter herfra og hjem til meg. Vi gikk in i bilen min, og la Marissa i bagasje rommet. Stakkars.
"Kom igjen... Skjør!" Ropte Louis og jeg gjorde som han sa. Zayn er nok allerede hjemme hos meg... Jeg hørte et pling til. "La meg.." Mumlet Niall og tok hånda si ned i baklomma mi. "Ja?" Den andre personen svarte noe. "Ja om ti.... Mhm... Skjønner... Hadet" og han la på. "Hvem var det a?" Spurte Louis. "Zayn.." Sa Niall enkelt.
-
-
Vi kom endelig fram til mitt hjem. "Wow Harry... Jeg visste at huset ditt var svært men ikke så svært..." Mumlet Liam, jeg flirte litt. "Joa... Kom.." Mumlet jeg. Jeg så en svart Range Rover sto parkert utenfor ved siden av min. Zayn. Vi gikk inn, Louis kom bak og med Marissa. I sofaen satt ingen andre en Zayn. "Jeg trodde dere tullet..." Sa Zayn og nikket mot Marissa. "Vi tuller aldri... Ikke om sånt.." Sa Louis enkelt. "Hvor skal jeg plassere henne?" ... Ja hvor skal jeg det. "Ned i kjellerne..." Svarte jeg etter noen minutter. "Ja hvor i hvelvete er kjelleren?" Jeg himlet med øynene. "Nede hva tror du?" "Ja det skjønner jeg... Men hvor i helvete er den faens trappa da? Og hvor faen er nede hen? Hun kommer faen meg til å våkne snart.." Jeg ristet oppgitt på hodet. Må Louis banne sånn? "Trappa er der borte.." Sa jeg og pekte mot trappa lengre borte. Han nikket føra han gikk mot trappa og forsvant. "Fin kåk" sa Zayn og så seg rundt. "Joa.. Takk..." "Men... Kom la oss se på fotball..." Mumlet jeg og viste tegn til at de kunne sette seg, noe dem gjorde.Marissa
Jeg landet på noe mykt, sikkert en seng. "Jeg beklager Marissa, virkelig..." Var det Louis? Hva faen har han gjort nå da? Jeg kunne ikke tenke, kunne ikke bevege meg. Hva i..? Jeg åpnet øynene mine sakte, men lyset var for sterkt så jeg lukket dem fort igjen, telte til fem føre jeg åpnet dem igjen, det var i alle fall litt bedre. Jeg var i et rom eller jeg tar det tilbake, jeg var i en skjeller. Hva faen? Sist jeg sovnet var jeg sikker på jeg var i et sykehus? Dette er en drøm sant? Dette skjer vel ikke en gang til? Plis jeg ber deg gode Gud.. Ikke la dette være sant. Ikke la meg bli kidnappet igjen. Ba jeg. Ikke det at det hjalp, jeg var på samme sted igjen. Er vi i England montro? Kan'kke huske en skjeller fra det forrige huset vi var i? Jeg prøvde å reise meg opp men det gikk liksom ikke... Hodet mitt var rene helvete... Kanskje det er hvor jeg er nå? Hva søren har dem gitt meg? Jeg prøvde å reiste meg igjen og nå gikk det litt bedre. Jeg hørte stemmer ovenfra, hva var det jeg sa. Skjeller. Idioter. Jeg gikk litt vinglete bort til døra, det er et mirakel... Den var ikke låst. Grattis gutter, virkelig. Jeg ga dem et svak klapp. Jeg kom Ut til en mørk gang, eller trapper. Freaky. Jeg kom bort til en trapp, takk å pris, lys. Jeg gikk sakte opp, jeg kom endelig til toppen, det første jeg så var en stor stue med gutter som ledde. Jeg gikk så fort jeg klarte til sofaen. "Hhhhh..." Jeg kunne ikke prate. Alle sluttet å le når de så meg. "Marissa? Så hyggelig." Ledde Liam. Haha morsomt Liam. "Ddddddd..." Hva søren da!? "Hva sa du Marissa? Hørte ikke... Litt høy eller?" Alle begynte å le av kommentaren til Louis. "Dddiiiiinnnnn lilllllllee driiiiittttt...." Sa jeg irritert å vinglet bort til Louis og skulle til å slå han men han tok hånde mi og dro meg ned på fanget sitt. Jeg prøvde å komme meg bort men han holdt meg fast. "Se nå gutter..." Mumlet han og begynte å stryke ryggen min, jeg ville ikke dette, men det var så deilig. Jeg lukket øynene i nytelse. "Se... Hun er så borte at hun ikke vet hva hun gjør.." Sa Louis å små flirte. "Har ikke sette henne så stille på en stund." Sa Liam å ledde. "Hooooollllldddd kjeft!!" Nå er jeg tilbake, men jeg flyttet meg ikke bort fra Louis, nei det var for deilig. "Mhmmmm....." Stønnet jeg nesten. "Noen nyter dette veldig mye. Har ikke hørt deg stønne på en stund nå.." Hvisket Louis i øret mitt, jeg sluttet å stønne men satt der jeg satt. "Det er så deiiiiiilig...." Sa jeg søvnig. "I know babe.." Da våknet jeg til live, babe? Hvem er det han kaller babe? "Jeg er ikke din 'babe'" sa jeg irritert og reiste meg opp. Han flirte bak meg. "Jaja... Mere stønning blir det fra deg senere.." Jeg snudde meg forbanna rundt og slo Louis på armen og satte meg ned ved Zayn. Jeg og han er jo litt 'close'. Han smilte et vennlig smil. "Så... Hva faen gjør jeg her?" Sa jeg en smule irritert. "Ikke bann Marissa, du gir meg en boner da..." Jeg sendte Louis et irritert blikk. "Vil du hjelpe meg å fra den bort eller?" Jeg så ned på hans 'ting' og den var... Hard. Akward. "Nei takk, Harry kan vel hjelpe deg med det." Sa jeg å geipa til dem begge. "Larry Stylinson." Begge frøs. "Der er ikke sant!" Jeg begynte å le. "Nei nei... Jeg har sett bildene til Louis og der ser dere nesten hele tiden på hverandre og... Og... Dere tar alltid på verande og hverandres nedre deler..." Jeg rødmet og så bort. "Anyways... Fuck you all"
YOU ARE READING
Kidnappet 3
Fanfiction(Den skrives om) 3 år siden jeg dro fra guttene. 3 år siden livet mitt ble normalt igjen. 3 år siden jeg har sett guttene. Og nå? Nå kommer mitt nye liv til å bli forandret igjen. Men livet mitt er ikke så normalt, jeg er jo sammen med Luke Hemmings...