Running Out Of Time (norsk)

Kapittel 7

"So are you guys looking forward to dinner?" spør mamma. Vi er fremdeles i bilen. Hun ser på Niall. "Did your mum tell you?"

Han nikker. "Yes, I can't wait," smiler han, hovedsakelig til meg. Han nikker høflig til mamma.

Mamma smiler i sidespeilet. "So how well do you know each other? Do I have to worry?"

Jeg ser dumt på henne før det går opp for meg hva hun spør om. "Herreguuuuuud! Mamma! Vi," sier jeg og peker på meg og Niall. "-er bare venner."

Hvorfor må hun på død og liv være så klein??

"Hm," sier hun tenksomt idet hun svinger bilen om neste hjørne.

Jeg bare rister på hodet og sender Niall et unnskyldende blikk. Håper at han ikke oppfattet hva hun sa.

Og jeg som trodde bilturen ikke kom til å bli klein.....

--

Senere har klokken blitt mye. Det er bare en halvtime til Niall og moren kommer over for middag.

Jeg står på kjøkkenet med mamma og gjør klar siste delen av matlaginga. John er også her, men han prøver jeg bare å ignorere.

Mamma babler i vei om hvor lenge siden det er hun tilberedte ordentlig hjemmelaget mat. Jeg smiler og nikker et par ganger iblant, later som jeg hører på.

Egentlig følger jeg ikke med på hva hun sier.

Jeg stirrer ut av vinduet, redd for å se dem åpne døren og forlate huset sitt hvert sekund...

--

"SABRINA! Your boyfriend is here!" roper John. Vi rakk akkurat å komme å mål med maten. Den er ferdig nå, og jeg må få si at det dufter herlig.

"He's not my boyfriend!!" stønner jeg irritert idet jeg passerer John for å åpne døra. Jeg sender han et advarende blikk. Jeg kan bli farlig.

Jeg åpner døra og putter på et kleint smil. "Hei...."

Niall smiler med både øyne og munn. "What?"

"Hi," retter jeg meg selv. Hadde selvsagt satt over til norsk igjen, smarte meg.

Nialls mor strekker fram ei hånd. "Hello, dear. I'm Maura."

Jeg smiler så godt jeg kan. "Hey.. Nice to meet you, Mrs. Horan.."

Mamma dukker opp bak meg og omfavner Maura i en god klem. De er gode venner, kan jeg se.

De kommer inn i huset. Maura hilser på John, og hun og mamma dilter inn på kjøkkenet og setter i å skravle om et eller annet.

Jeg og Niall står igjen.

Jeg kremter.

Stemninga føles ordentlig klein.

Så hoster jeg.

Er det middag snart?

Niall forholder seg også stille. Ulikt til han å være.

"I think dinner's ready," sier jeg og nikker mot spisestuen hvor John har dekket på med tallerkener og bestikk. Niall tar hintet og følger etter meg inn.

Jeg finner meg en stol, men han nekter å la meg sitte. Han drar stolen ut for meg før han nikker som tegn på at jeg skal sette meg.

Jeg flirer av han. "I didn't know you were such a gentleman, Niall..."

"Get your facts straight," ler han med. "There's still a lot you don't know about me."

Så kommer mamma og Maura inn i spisestuen de og. Finner seg noen stoler og setter seg. Nå starter den kleineste middagen i livet mitt så langt. Jeg ønsker meg bort allerede.

____________________
That's IT!
Hva tenker dere om boka så langt? :):)
Noen som fortsatt leser?

- Caroline