Badboy or badboys?

Nytt sted

Gjennom Liz's øyner

Jeg gikk opp den smale trappen, og såg et rom til venstre og to rom til høyre for meg. Jeg gikk først til det rommet på venstre, og det bar mitt rom. Mitt rom i det nye huset.

Det var et stort rom, til venstre var det en dør  som førte til et bad. Jeg hadde min egen dusj og et stort speil.
Inne på rommet mitt hadde jeg en stor dobbelseng inntil veggen rett fremfor døren til badet. Og et vindu til venstre for døren til badet. Så var det et klesskap og et skrivebord inne på rommet.

Jeg gikk ned på kjøkkenet der stod storebroren min. Han er den teiteste og dummeste storebroren ever! "Så, søs. Hva skal du nå da?" Spurte han og smilte sitt teite ( litt skumle ) smil til meg. Jeg gadd ikke å svare han, fordi han trenger ikke å bry seg. Så jeg gikk bare ut fra kjøkkenet, og inn i stua.

"Pling, pling" sa mobilen min, mens jeg satt og såg på Netflix, så iriterende at mobilen skal plinge mitt i det mest spennende i serien. Jeg måtte sitte serien på pause og så måtte jeg strekke ut handen for å få tak i mobilen. ( sååå slitsomt ). Meldingen var fra Luz, min bestevenn fra Minnesota.
Jeg savner deg så mye, det skjer ingenting her uten deg. - Luz. Jeg hadde vert borte i en dag men det føltes ut som flere uker.
Jeg savner deg også, det er veldig kjedelig uten deg her. -Liz.

Jeg lagg fra meg mobilen, tok bort pc'en min. Gadd ikke se den episoden ferdig. Jeg bestemte meg for å gå ut, siden klokken var bare 16.00 og det var sol og fint vær. Det var ingen utenfor, men vi bodde jo i en gate med få unger. Bilen var borte, der var sikkert Will som hadde tatt den, han var jo ikke inne.

Pappa hadde fortalt meg at jeg bare måtte gå i 5 min til jeg kom til den første butikken. Da jeg hadde gått i 5 min, såg jeg ingen butikk. Det eneste jeg såg var noen hus som det lys i og en sti inn mot skogen, siden jeg ikke fant butikken bestemte jeg meg for å gå inn den stien. Jeg er ikke mørkeredd så jeg hadde ikke problem med det.

Det var en koselig liten sti, etter en liten stund hørte jeg noen snakke, det var en gutt. Nei det var flere gutter. "Hjelp!" Hørte jeg noen sa, jeg gikk sakte nærmere. Jeg må jo hjelpe noen viss de roper på hjelp. Så såg jeg det, fire gutter det såg ut som om der var tre mot en.

Jeg gikk sakte litt nærmere, akkurat då det var helt stille trakket jeg på en kvist. Han ene snudde seg brått og såg meg mitt inn i øynene, jeg såg han ikke godt så jeg håpet han ikke såg meg så godt også. "Hvem er du?Hva gjør du her og hva har du hørt?" Sa har til meg, med en sint stemme.

Jeg snudde meg brått og begynte å løpe, men jeg viste jo ikke hvor jeg var. Jeg er så dum, så jeg stoppet og såg at jeg var i en gate og heldigvis var det vår gate, så jeg gikk noen meter bort så var jeg utenfor huste vårt.

"Hallo" ropte jeg då jeg kom inn. " hvor har du vert unge dame" sa pappa og såg sint ut. Jeg skjønner ikke hvorfor han er så sint men Ok." Se på klokka den er tolv og du skal begynne på en ny skole i morgen." Jeg såg opp på klokka på veggen, den var tolv. Jeg hadde vert ute i en evighet.

Jeg bare tuslet taust opp på rommet. Gikk på badet og fikset meg. Så gikk jeg for å sove, det blir en stor dag i morgen.

------------------------------------------------------------------------

Tusen takk, dette var det første kapittelet. Håper det var Ok, det er jo min første bok og jeg snakker og skriver egentlig nynorsk, men prøver så god jeg kan.😊

-@tusselabb