TRE UKER SENERE
Jeg er på bussen til skolen sammen med Felipe. Jeg å Felipe snakker alltid sammen på bussen, men i dag har vi ikke sagt et neste ord til hverandre. Det har vi ikke gjort de siste dagene. Milla har ikke vært på skolen på en stund.
Vi kommer inn i gangen og jeg går bort til skapet mitt. Jeg kjenner meg ikke så bra og tenker på å bare dra hjem. Nei, jeg blir. Jeg har alltid vært den med best oppmøte, jeg kan ikke gi opp nå.
Jeg går til musikktimen med mrs. Fankle.
«Hey Emily. Do you remember the song you and Felipe write three weeks ago?» Spør han idet timen er slutt.
«Yes!» Svarer jeg.
«I wonder if you and Felipe want to sing it on the New Year's Eve concert in January?» Spør han og ser på meg med et håp.
«Yeah!» Svarer jeg med et smil og går ut av klasserommet.
Denne dagen går fort og jeg sitter på bussen igjen, men Felipe er ikke her. Jeg har ikke sett han siden i dag tidlig på bussen.
Jeg går ut av bussen og inn hjemme. Jeg går rett opp på rommet mitt og prøver å ringe Felipe, men ingen svar. Jeg kjenner at jeg må kaste opp og løper inn på badet. Jeg skyller ned og pusser tennene. Jeg kommer plutselig på den graviditetstesten som Gemma ga meg i går, og sa at jeg har vært så annerledes i det siste. Jeg tar ut av esken, så tester jeg.
«Nei, nei, nei!» Utbryter jeg og trekker meg unna og graviditetstesten faller i gulvet.
Jeg tar den opp og legger den vedsiden av vasken. Jeg går inn på rommet mitt igjen akkurat i det jeg setter meg kommer Gemma inn.
«Have you used the pregnancy test...?" Spør Gemma og ser på med.
«Yes...» Svarer jeg uten ett eneste uttrykk og stirrer rett fram.
«You are pregnant, right?» Spør hun og setter vedsiden av meg.
«Yes!» Sier jeg meg tårer rennende nedover kinnene mine.
Jeg er 19 år. Jeg kan ikke få barn enda. Jeg må si det til Felipe, men hvordan? Han vil jo ikke snakke med meg. Hvorfor vil han ikke snakke med meg? Hva har jeg gjort galt?
«Have you told Felipe?» Spør Gemma og tørker bort en tåre.
«NO! He wouldn't talk to me!» Sier jeg.
«Why?» Spør Gemma.
«I don't know!» Svarer jeg.
«Okay, but try!» Sier Gemma og går ut døren.
Jeg står igjen og tenker. Etter en liten stund tar jeg opp mobilen fra lommen, og ringer Felipe. Han svarer ikke.
Emily: FELIPE SVAR MEG!
Det tar ikke lang tid før jeg får et svar.
Felipe: Nei!
Emily: Hvorfor ikke?
Felipe: Det er slutt!
Hva? Hvorfor gjør han det plutselig slutt? Nå er jeg irritert! Kunne han bare ikke sagt det får en uke siden!
Emily: Greit! Da får ikke du se ditt eget barn! Ja du leste rett!
Felipe: Hæ? Seriøst! Men?! Unnskyld for at jeg ikke har snakka med deg! Jeg skal hjem til Norge! Jeg slutter på skolen!
Emily: Kan vi møtes?
Felipe: Ja! Du kan komme til meg!
Jeg løper ned trappen slenger på meg en jakke ut døren og løper ned mot bussen. Heldigvis kommer bussen bare 1 minutt etter at jeg kommer ned til holdeplassen.
Jeg banker på døren og Felipe kommer og åpner. Jeg kaster meg inn i armene hans og vi står der i en klem lenge.
«Vi skal forresten synge sangen som vi skrev på nyttårs konserten.» Sier jeg og tørker en tåre.
«Jeg gleder meg!» Sier Felipe og gir meg enda en klem.
8 UKER SENERE
Jeg og Felipe gjør oss klare til den siste konserten vår sammen dette skoleåret. Hele familien min skal se på. Mamma og pappa og Thea har kommet helt fra Norge for å se på. Anne, Gemma, Harry og Lisa har med seg tvillingene og Thomas. Gemma har med seg den nye kjæresten sin Josh. Alle i klassen vet at jeg er gravid og det vises egentlig ikke så mye akkurat. Jeg holder ikke så mye hemmelig akkurat.
«Ready?» Spør jeg Felipe en siste gang før vi går på scenen.
Felipe ser på meg med et smil og sier: «Yes!».
«Are our little baby boy ready?» Spør ha nog ser på magen min.
«Yes!» Sier jeg med et smil.
Vi kommer oss opp på scenen og det er i gang.
«I promise you!» Synger jeg på slutten og ser på Felipe.
Felipe lenger seg frem midt på scenen. Jeg fortsetter og vi kysser midt på scenen. Et magisk kyss.
Vi løper ned fra scenen hånd i hånd.
«That where the best performance ever.» Sier sanglæreren vår mrs. James og gir oss begge en klem.
Vi skifter og kommer oss ut til inngangen hvor det står fans og paparazzier allerde. Familien er også der. Harry tar noen selifeer sammen med Lisa, Harry bærer på Thomas. Ella og Anna står med Gemma. Mamma og pappa står og snakker med Anne. Milla har begynt med autografer allerede. Det er laget et langt bord. Der skal alle i klassen sitte og skrive autografer, det vil si de som har vært på scenen. Der er meg, Felipe, Milla, Daniel, Caleb, Lyla og Mia. Vi skal på turne sammen til sommeren.
4 MÅNDER SENERE
Det har gått 7 måneder. Bare 2 igjen til jeg får et lite barn i armene mine. Jeg var 19 da jeg ble gravid, og får 3 måneder siden ble jeg endelig 20. jeg og Felipe har fått diskutert navn, og har funnet et vi liker. Jeg er så glad for at han ombestemte seg og valgte å bli her for å fullføre året. Nå er det bare 3 måneder til vi skal på turne.
Jeg legger fra meg dagboken og drar til Felipe. De siste ukene har jeg ikke kunne godt ut uten sikkerhetsvakter. Det er litt rart, men greit. Jeg føler noen ganger at jeg aldri får privatliv med Felipe. Både jeg og han har sikkerhetsvakter når vi er ute. Det eneste stedet vi kan være alene sammen er hjemme hos en av oss.
Det er to fans som kommer mot oss. Wow! Jeg har fans.
«Hey Emily!» Sier den ene fanen.
De er ganske rolig og jeg bestemmer meg for å gå bort til dem.
«Hello! What is your name?» Spør jeg og ser på dem.
«I'm Jaidyn!» Sier en jente med langt blondt slett hår, hun smiler så jeg ser at hun har regulering.
«I'm Emmi!» Sier en jente med blondt slett hår samlet i en lang flette som ligger pent nedover den ene skulderen, også har hun blåe tupper, og ingen regulering.
Jeg snakker med dem i 2 minutter og tar bilde og skriver autograf, og går videre til Felipe.
«Hei!» Sier jeg og gir Felipe en klem.
«Hei!» Sier han og legger armene rundt midjen.
«Du ringer når du skal hjem.» Sier Paul som er den ene sikkerhetsvakten.
«Jada!» Sier jeg med et smil.
«Kom! Jeg må vise deg noe!» Sier Felipe og drar meg med seg.
Felipe bor i en leilighet med to soverom, et kjøkken, en stue og to bad. Felipe drar meg til det minste soverommet. Der er det en babyseng og over senga står det navnet på babyen med blåe bokstaver.
«Jeg tenkte at når du sover her så er det jo flere!» Sier han med et smil.
YOU ARE READING
Dagboken
Teen FictionEmily har alltid trodd at hun har bodd der hun hører til, men når hun tilfeldigvis hører fra noen at hun er adoptert. Blir hun fast bestemt på å møte den ekte familien sin. **reposting old stories** Denne historien ble skrever it 2014-2015. do not e...
