Dagboken

Et år

«Mommy! Daddy! It's Christmas!» Roper Ethan og hopper opp i sengen.

Han trenger ikke rope for både jeg og Felipe er våken. Ethan har nesten sluttet å snakke norsk. Han har på seg en blå pysjamas med Olaf fra Frost.

«Shh! Annie is sleeping.» Sier Jeg og legger pekefingeren foran munnen.

Annie har akkurat fylt ett år hun har akkurat begynt å gå litt, men fortrekker og krype enda. Ethan blir med en gang stille. Han skjønner at når en baby sover så skal man være stille.

Ethan blir med Felipe ut i stua for å åpne en tidlig gave. Jeg går for å ta på meg en jule pysjamas. Der er noen røde løse bukser med hvite snøfnugg og en grå singlet. Jeg åpner døren for å gå ut i stua akkurat da våkner Annie. Jeg går bort til sengen hennes og løfter henne opp. Jeg tar henne med meg inn på badet og skifter bleien hennes. Jeg tar tilfeldigvis på henne en hvit body med lange armer og en julenisse, et rødt skjørt, også en rød strømpebukse.

Jeg løfter henne opp igjen og går inn i stua.

«Mommy! Look! I got spiderman!» Sier Ethan og viser meg en spiderman figur.

Han er som ganske mange andre 5 åringer veldig glad i spiderman. Jeg tror faktisk at han alltid har vært spiderman på halloween.

«I want to draw something!» Sier han.

Jeg legger Annie ned på gulvet, og går for å finne et ark og noen fargeblyanter i en skuff på kjøkkenet.

Han tegner en fin tegning av julenissen. Det er litt vanskelig for han og tegne med bare en hånd, men han er god og øvelse gjør mester. Han han som oftest på seg en protese, men han har den ikke akkurat nå. Han skriver navnet sitt nederst på arket.

«I'm done!» Sier han.

«That's a nice drawing of santa.» Sier jeg.

«Daddy look!» Sier han og viser Felipe tegningen.

Jeg går til kjøkkenet for å lage en julefrokost.

Vi går ut av døren rett etter frokost. Vi skal til mamma på julemiddag. Tenk at jeg bare har kjent moren min i 6 av 25 år. Hun har i hvert fall alltid kjent Ethan og Annie.

«Hello!» Sier mamma og gir meg en klem.

2 TIMER SENERE

Vi sitter rundt middagsbordet hele familien. Det er ganske stille til å være julaften. Alle konsentrerer seg om og spise maten sin tror jeg. Det har aldri vært så stille før.

1 TIME SENERE

Vi sitter sammen hele familien. Jeg liker de dagene hvor alle er samlet. Skulle ønske jeg visste hvorfor det er så stille her denne julen. Jeg glemmer det og vi bestemmer oss for å dra hjem.

Jeg kommer inn døren og sender en melding til Lisa.

Emily: Hva har skjedd? Hvorfor var alle så stille i dag?

Lisa: Jeg vet bare at det er noe med faren din.

Emily: Faren min?

Lisa: Ja. Du har ikke møt han. Og har heller ikke samme som Gemma og Harry. Men det er noe mellom faren deres og din. Det er alt jeg vet.

Jeg legger mobilen fra meg på kjøkkenet og går inn på badet med Annie. Jeg legger henne på stellebordet og skifter på henne. Jeg løfter opp Annie for å gå ut og legger henne i sengen sin. Felipe og Ethan går inn på badet etter at jeg har kommet ut fra rommet til Ethan og Annie. Jeg går inn på soverommet og tar opp dagboken. Det er interessant og lese hva 17 år gamle meg tenkte. Kanskje burde jeg få meg en ny dagbok. Det er gøy å lese det igjen.

"Emily!" Sier Felipe og kommer inn i rommet.

Jeg snur hodet mitt mot han.

"Jeg har en siste gave!" Sier han og rekker meg en pakke.

Jeg åpner den og det er et videokamera.

"Et videokamera!" Sier jeg.

"Ja, du har sagt at du vil begynne å legge ut videoer på youtube!" Sier Felipe.

"Vi kan starte en vlog kanal!" Foreslår jeg.

"Det var akkurat det jeg håpet du skulle si!" Sier Felipe og setter seg ved Macen. "Se her!" Sier han.

"Har du laget en kanal allerede!" Utbryter jeg og Felipe nikker.

"Vi kan endre navnet hvis du ikke liker det!" Sier han.

"Jeg liker det" Sier jeg og gir han en klem.

"Bra! Vi begynner i morgen! Ok?" Sier han.

"Ok!" Sier jeg og gir han et kyss.

Jeg gleder meg til å se tilbake på vloggene om noen år.