LIAM POV:
Jeg løp bortover og fant en sykepleier. Det var moren min, som var litt flaks.
"Mom, come with me. Now!", sa jeg redd. Hun løp etter meg og inn på Olivia sitt rom. Hun tilkalte flere leger og sa at vi måtte vente utenfor en liten stund. "Hva om hun ikke overlever? Hva om i går var den siste gangen jeg så henne smile? Hva om hun er for svak, eller ikke vil leve noe mer? Hva skjer om hun faktisk dør?" Slike tanker surret rund i hodet mitt hele tiden, fram til mamma kom trist ut av rommet. "Is she dead?", spurte Harry. Han hadde røde og hovene øyne, så jeg antar at han har grått. "No", sa mamma og smilte. "She wanna see you!" Harry var fort oppe og raskt inne på rommet hennes.
HARRY POV:
Jeg løp rett bort til sengen hennes og så bekymret ned på henne. Hun så rart på meg. "What?", spurte hun. "I was so afraid", sa jeg og begynte å gråte. "Afraid of what? I wanna die, don't you see that?", freste hun.
*5 Minutter senere*
Jeg klarte ikke å se henne så sur på meg, så jeg sa "fuck you!", og løp ut av rommet hennes. "Harry!", ropte noen etter meg. Men jeg ga blaffen og løp. Til slutt kom jeg til en liten hytte, og der la jeg meg. Den hytten bygde jeg da jeg var liten, og der hadde jeg pledd og pute og en liten madrass. Jeg la meg under pleddet og gråt og gråt. Tror jeg gråt meg til søvn fordi jeg våknet av at noen ristet i meg...
_____________________
Enda en del ute!
Dere burde lese historien til from02 . Hun har bare skrevet en del, men hun la ut delen i dag❤️
Takk til dere som leser😊❤️
YOU ARE READING
OLIVIA
FanfictionOlivia er 20 år, har blitt mishandlet hjemme og da hun flytter til London blir alt perfekt, da hun møter idolet sitt one direction. (Ble inspirert av sangen Olivia til One Direction)
