Fanget

Mannen på veggen

Ouch, der lå det enda en til, posen min var nå halvfull. Denne hadde litt blod i seg. Jeg tok opp enda en nål og håpet på at det var den siste. Slik måtte jeg redde meg selv fra barnevernet, gå rundt og plukke opp nåler etter moren min og de mennene som pleide og komme på besøk.

Jeg la posen i skuffen min, jeg skulle kvitte meg med den imorgen. Jeg listet meg til stua. Endelig, der lå moren min på sofaen og hun hadde sovnet og jeg kunne legge meg.

Jeg subbet bort til rommet og la meg på den iskalde madrassen. Det var da jeg falt i en dyp søvn, der livet mitt var helt det motsatte av den egentlig var. Slik jeg ville at den skulle være. Til jeg brått hørte:

Fang han! Han stikker av! Han vil ta meg, ta han!

Det var ikke i drømmen min, for det ville vært galt. Moren min skulle ikke eksistere i det livet jeg drømte om.

Jeg sprintet bort til stua det moren min sto, jeg hadde aldri sett sikkelig på henne, kanskje fordi jeg unngikk henne hele tiden. Jeg ville ikke ha noe med henne å gjøre, men der hun sto nå, der lyset fra den lille vinduet traff henne i ryggen. Den krumme ryggen hennes, der den flisete håret hennes bare hang der. De slitte klærne hennes, og den slitne kroppen hun skjulte under cardiganen.
Jeg hatet henne for måten hun hadde ødelagt seg selv på. Ikke bare seg selv, selvom mitt utsende ikke var i nærheten av hennes. Så var det ikke noe inne meg som man kunne bli glad i, alt var ødelagt. Som en by etter flere års med krig. Helt ødelagt, etter flere år med sliting og ødeleggelse. Det man står igjen med, er ruiner. Og uten håp, bare en stor lyst til å bli ferdig med alt. Til at alt skal bare være over.

Der sto jeg og så på skikkelsen som hadde kallenavnet "mamma", der hun sto og skrek på meg at jeg skulle fange mannen på veggen. Han kryper vekk! Der moren min sto og skrek på en tom vegg. TA HAN! Den ødelagte moren min, som igjen var dopa.

Hun sto og pekte på den hvite slitte veggen. Jeg gikk bort til henne, jeg kunne se frykten i øynene hennes for noe som ikke var der.
Mamma, det går bra.
Det hakket i stemmen min. Jeg var på gråten. Jeg var så lei av dette. Jeg la armen min på hennes.
Det går bra, bare legg deg til å sove igjen.
Hun røsket armen bort fra meg. Og la seg til å sove.