Fanget

Idiot

Vi snakket her og der og jeg fant ut at Tim har ikke noe søsken, faren hadde stukket av når han var liten, det viser seg at moren tjener en del og han er søkkrik. Han bor i en liten leilighet ikke så langt i der jeg bor, det er de nydelige leilighetene som lyser om kvelden, og ser nydelige ut fra terrassen min. De ligger på et stort høyde og de skriker lang vei "mer verdt enn dere" til det strøket jeg bor i, det strøket der folk bor som ikke har så mye penger, og drømmer om å en dag få bo eller få seg enn sånn leilighet. Jeg fortalte han ikke så mye om meg selv, selvom han prøvde å presse ut noe. Jeg bare smilte å sa at de ikke var noe å fortelle. Hva skulle jeg si til han? At moren min var drug addicted og faren min vet jeg ikke hvem er og jeg skulle ønske jeg hadde det livet han har?

Vi gikk inn til skolen og vi tok ikke så mye som to skritt engang. Da flere av guttene kom bort og tok sånn "bro hug" greier med han. Det var ikke hvem som helst gutter det var de fra 2. Klasse, mens vi gikk 1. året vårt på videregående. De var de guttene hvilken som helst jente ville gått ut med. De ville ha én fin dag med dem, og resten av måneden ha et knust hjerte. Playere for å si det kort. Jeg skjente at jeg rødmet og begynte å gå forbi dem. Da en av guttene (Mats) tror jeg han het, la armen rundt nakken på meg. Jeg var så lav i for hold til han. Han trakk meg inntil. "Og hvem er dette?" "Louise" Tim lo på starten, men virket ikke så fornøyd da jeg ble trukket mer og mer inntil han. Det var da jeg luktet røyk og alkohol fra han. Helvete å. Han var da vel ikke rusa på skolen? "Ja, da tror jeg, jeg å Louise trenger å gå, hvis ikke blir vi forsinka på første skoledag" Tim ble sur nå, nå som Mats ikke hadde sluppet armen. Mats bare hadde et stygt glis om munnen. Nå tok Tim ta i hånden hannes og sa "og det vil vi vel ikke? Ikke sant Mats" han han satt blikk sitt fast i Mats og så ut til at han kunne slå til han når som helst. "Jo, jo. Selvfølgelig" Mats slapp tak i meg nå. Og Tim tok ta i armen min og dro meg bort. Mats var ikke noen man skulle kødde med, den idioten bodde i samme strøk som meg. Og jeg har ikke tellinga på hvor mange han har banka eller kødda med, hvor mange jenter han har ødelagt. Og den dritten hadde til og med solgt dop til moren min. "Går der bra?" Ja, selvfølgelig går det bra med meg, men det ville det ikke gå med Tim, hvis Mats fikk tak i han. "Idiot!" Det var faktisk det ene ordet som hadde kommet ut av kjeften min utenat at jeg virket som om jeg ikke hadde sovet på flere dager. Han så litt forskrekket ut, men tok seg fort sammen og hevet bare med bryna. "Vet du ikke hva han er i stand til?!" Han smilte nå, og bare sto og så meg inni øynene, før han lente seg og jeg tok en skritt bak og traff veggen. Han lente seg nærmere og hvisket i øret mitt: "jo, men du vet ikke hva jeg er i stand til" det var nå jeg som hadde lamslått ansikt. Hva skulle det bety? Han bare trakk seg tilbake og gikk overlegent nå forbi meg og oppover trappene på vei mot klasserommet.