Det er vinter og jeg kunne føle kulden under den tynne jakken min. Jeg så meg rundt og innså hvor dramatisk fargene hadde endret seg, fra høstfargene gul, rødt, oransje og grønt til den hvitfargen av snøen det var mest av og den skitne fargen under bena mine.
Den hvite fargen bilene hadde skitnet til, utrolig at alt som har med ødeleggelser å gjøre er det mennesker som står bak for.
Jeg trøstet meg selv med at utenom snøen jeg gikk på så var resten av snøen på taket, i hager, på biler nydelig hvit. Så hvit at det blendet øyene mine. Bare snøen under meg, den jeg tråkket på var skittent.
Det var da jeg så en skygge foran meg som reflekterte en høyere slank person bak meg. Jeg skvatt til og sklei. Idet jeg hånda mi skulle treffe bakken, skjente jeg en sterk hånd som grep armen min og en annen som holdt meg litt løsere rundt midjen min. Jeg snudde meg fort og holdt på å stange i guttens ansikt. Jeg "studerte" ham i det jeg sto i den rare posisjonen. Han hadde blå grønne øyne som så ut til å være ganske store, med lange vipper. Jeg la merke til det mørke håret som så uvanlig og sjeldent ut med de øynene. Jeg innså at jeg hadde stått der litt for lenge, da han smilte og lo en liten latter. "Åh unnskyld" jeg rettet på meg. Jeg retter meg og han slapp meg. Han spurte meg kort
" hva heter du?" Han var faktisk slank, og høy. Ikke for tynn, men passe, sånn at de svarte buksene med hull på knærne passet han perfekt. "Du? hva heter du?" Han smilte til meg, han hadde til og med smile hull, mens jeg, jeg sto som en complete tulling. "Å, ja unnskyld, Louise" han nikket og sa "Tim" og rakte meg hånden. Jeg tok han i hånden. Hendene hannes var unormalt varme, og mine var unormalt kalde. Selvom det var vinter ute. Jeg var kjent for og være "awkard" så noe måtte jeg gjøre før dette også ente opp som de alle andre gangene jeg har snakka med gutter. Så for og slippe dette valgte jeg å si "det var hyggelig og bli kjent, og takk for at du hjalp meg istad, jeg skulle gjerne snakket mer med deg, men jeg er nesten forsinka så jeg må nok gå" det hørtes ikke så bra ut, det så ikke ut til at det brydde ham. Tim - "da kan jeg slå følge da?" Louise - "skal du samme vei?" Tim - "ja, og samme skole" jeg snudde meg brått mot han, jeg så ut som dverg og rakk han bare nesten til brystet. Så jeg måtte se opp, med den store hetta jeg hadde på meg for og få øyekontakt med han. Han smilte igjen. "Jeg er ny og starter idag" Denne gangen var det jeg som trakk på smilebåndet
ESTÁS LEYENDO
Fanget
De TodoDagen jeg ble født tegnet moren min svart sirkel rundt meg på den hvite gulvet jeg lå på. Og nå lever jeg i denne sirkelen. Kanskje noen viser meg den umulige veien ut?
