Too much to handle Jason McCann, book 2 FERDIG

|21- SISTE DEL

"Jason jeg vil ikke ha problemer" sa Alex med endene opp i lufta. Hva faen? Han lagde sine egne problemer ved å ta jenta mi og holde henne her i dette dritthølet.

"Alex, du er som du alltid har vært" lo jeg. "Du gjør ting du beklager for senere, men innser ikke at det er utilgivelig"

"Jason, hør på meg, jeg vil bare snakke" sa han. Gutten i stolen hadde hodet hengende bak over. De to andre guttene som sto bak Alex løsnet tauene som var var festet rundt hendene hans. Han var ikke død, men så ikke veldig bra ut.

"Men hvis jeg setter en kule i hodet ditt så trenger jeg ikke å snakke med deg" smilte jeg og ladet pistolen min. Hendene mine hadde begynt å svette. Ikke fordi jeg var nervøs men jeg holdt så godt rundt pistolen for jeg prøvde å ikke skyte han, enda.

"Jason, bare la oss snakke, privat, oss to" spurte han, han var nervøst og det var bra. Det er bra at han er redd for meg.

"Greit, men alene og de to" svarte jeg og pekte på de to guttene bak med pistolen. "Legg frem alle våpnene deres" de så først bort på Alex og Alex nikket så de gjorde som han sa. Loyalty.

"Kom" Alex ledet veien bort til en trapp, jeg gikk usikker opp etter han med pistolen fortsatt i endene. Vi gikk til døren til venstre etter vi hadde gått litt. "Vil du sitte?" Spurte han. Vi var inne på kontoret hans tror jeg.

"Nei"

"Jason, jeg vil bare snakke med deg, det var derfor jeg tok Lea, for å få snakket med meg" han tok ett dypt drag. "Jeg viste du ikke ville kommet uten at jeg hadde noe  å lokke deg med"

"Lokke meg med? Som om jeg var en faen meg hund!" Jeg satte pistol sikte mellom øynene hans.

"Ro med Jason" kom det fra en person bak meg, jeg snudde meg brått uten å ta pistolen bort fra Alex. Rick. Faren min sto der. Hva faen gjorde han er.

"Hah, bra begge er her, da kan jeg drepe dere begge to samtidig" lo jeg mens inni meg fikk jeg ett sammenbrudd. Jeg begynte å puste dypere og jeg begynte å svette. Dette var nesten for mye.

"Jason ikke gjør noe du kan angre på senere" sa Alex, bak meg. Jeg snudde hodet mitt for.

"Gjøre noe jeg kan angre på? Det kunne jeg sagt til deg for du tok Lea, men neida fikk ikke engang sett deg, og nå skal du få angre på det" Jeg tok pistolen og avfyrte ett skydd som traff han mitt i leggen som gjorde at han falt ned på bakken.

"JASON" ropte Rick bak meg.

"Åja, jeg har fem skudd igjen, du kan gjerne få neste" ropte jeg truende mot han og siktet pistolen min mot han istedet, men før jeg viste ordet av det hadde han tatt opp pistolen sin også og som jeg aldri hadde trodd sto vi, far og sønn med en pistolen hver, og ventet på å putte en kule i hodet på hverandre.

"Du vil ikke gjøre dette Jason, du tørr ikke, du er en liten feig drittunge, og jeg er faren min, du kommer aldri til å gre.."

"Du er ikke faren min, du var det aldri og du kommer aldri til å bli det!" avbrøt jeg han og ladet pistolen min. "Dette er for mamma" hvisket jeg og skjøt. Det gikk nesten som en sakte film, hodet og overkroppen bli slengt bakover, øynene som fortsatt stirret på meg, og blodet som sprutet bak fra hodet hans og på den hvite veggen bak. Pistolen falt tungt ned på bakken. Han falt ned på knærne før kroppen hans falt ned mot bakken og blodet begynte å danne en dam rundt hodet hans. Jeg måtte kjempe for å få tilbake pusten min. "Jeg gjorde det for mamma" hvisket jeg til meg selv. "han fortjent det"..

"Pappa.." mumlet han bak meg, hadde nesten glemt han. Han fortjente samme straff som Rick. De begge hadde gjort noe mot de to personene jeg elsket mest. Moren min og min fremtidige mor for mine barn. Mitt barn.

"Jeg trodde virkelig du var bedre enn dette" Sa jeg før jeg skjøt han i brystet. Han ble kastet mot skapet bak han, blod veltet ut av munne hans og han ble liggende lent mot skapet. Jeg gikk sakte bort til han og satte meg ned på huk. Jeg lukket øynene hans forsiktig og lot en tåre falle, det var den eneste. Jeg gikk fort ut av døra og lukket den bak meg. Jeg gikk ned i stua igjen. Guttene så på meg, jeg vet de hadde hørt skuddene ovenfra men de så ikke veldig sinte ut.

"Jeg tenker dere er hennes venner når hun ba meg spare dere livet" sa jeg før jeg gikk ut igjen. Jeg ville ikke være i huset lenger når jeg viste at Lea hadde brukt tid der, og jeg ikke vet hva de kan ha gjort mot henne. Jeg løp gjennom skogen til jeg kom tilbake til Nate og Dylans sted. Med en gang Lea så meg løp hun bort og ga meg den største klemmen jeg har fått. Hun klamret seg til meg og holdt seg godt rundt meg.

"jeg er så glad for at du har det bra" sa hun med tårer i øynene. Hun så på pannen min og tok hånda si på den og tørket bort noe. Rick sitt blod hadde sprutet over ansiktet mitt. Plutselig så hun redd ut igjen.

"Jeg gjorde ikke noe med de andre" sa jeg til henne så hun viste.

"det er ikke det" mumlet hun og holdt rundt seg selv. Hun unngikk blikket mitt. "det skjedde noe, som.."

"Ikke si det" avbrøt jeg henne.

"hva?"

"Nå som Rick og Alex er borte så betyr dette en ny start for oss" sa jeg til henne og la hendene mine på overarmene hennes.

"Men Jason jeg må fortelle deg det" protesterte hun.

"Nei det må du ikke, for jeg vil ikke høre det. Uansett hva det er Lea så tilgir jeg deg for det. Jeg har gjort så mange utilgivelige ting mot deg og alle de gangene sto du fortsatt ved min side. Jeg elsker deg Lea" svarte jeg og ga henne ett kyss.

"Jeg elsker deg og" smilte hun svakt og kysset meg.

"Så vil du gjøre meg den æren og gifte meg" lo jeg. Jeg løftet henne opp og snurret henne rundt. "Gift deg med meg"

"Ja, såklart!" lo hun og smilte. Jeg dro henne inn i en klem og bare holdt henne. Jeg kjente glede som jeg ikke hadde gjort på en lang stund. Jeg viste at med henne ville jeg alltid være lykkelig. Med henne, barnet. "Lea Mccann"

LEA P.O.V

"Lea Mccann" sa han og smilte, jeg kunne se på han hvor lykkelig han var. Jeg elsket virkelig denne gutten.

-

Sååå, det var denne boka. hahah, jeg vil si takk som alle som har lest og noen gang har gått inn og votet eller kommentert, tusen takk for jeg hadde aldri greid å skrive denne historien uten motivasjon jeg fikk av alle dere lesere <3 Jeg elsker dere virkelig.

Please kommenter hva dere syntes?