|11

393 26 7
por kinareesess
por kinareesess
                                    
                                              Til alle som ikke vet så er p.o.v point of view tror jeg. så liksom hvis jeg skriver ett navn før pov så betyr det at jeg skriver i personens synsvinkel.  enjoy.
                          JASON P.O.V
                          "Jason du kan ikke bare sitte her og gjøre ingenting, du må snakke med broren din" maste Mike mens han sto foran meg med armene krysset.

                          "Jeg trenger ikke deg til å si det, jeg vet da faen hva jeg skal si til han!" Svarte jeg og reiste meg opp. "Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre og jeg aner ikke hvor de er!"
                          "Jason, la oss gå til Travis" svarte han, han viste at jeg hatet Travis, jeg stolte ikke på han i det hele tatt.
                          "Travis? Er du faen meg gal!" 
                          "Okay slapp av, han er det eneste som kan spore dem opp, kanskje Lea's telefon er på?" Sa han og sukket. "Du vil redde henne ikke sant?" 
                          "Såklart, det er bare.. Jeg og Lea kranglet for hun ble tatt, kanskje hun ikke vil bli reddet?" Svarte jeg og satte meg med i sofaen og la ansiktet i hendene mine.
                          "Tror du virkelig hun vil bli der hun er?" Svarte han og satte seg ved siden av meg, "med Alex?"
                          "Jeg-jeg vet ikke"
                          "Kom igjen, la Travis få en sjanse, vi snakker med de andre guttene senere" sa han og nærmest dro meg opp.
                          "Greit men hvis Travis prøver seg på noe, bare en liten ting!" Sa jeg og så alvorlig på han. "Ta kommer jeg til å komme etter han, og samme med deg"
                          LEAS P.O.V
                          "Kom igjen Lea!" Svarte Alex og gliste, han hadde tvunget meg ned til gymrommet sitt som var gigantisk, det var alt mulig her. Han ville at jeg skulle trene meg opp til å forsvare meg selv men alt jeg hadde fått idag var slag overalt og blod rennende fra munnen. 
                          "Jeg prøver ok?" Svarte jeg men ett millisekund etter hadde jeg fått et slag i kjeven.
                          "Jeg kan se det, DUKK" han sveiset armen der hodet mitt var men jeg greide akkurat å dukke og slå han tilbake i ansiktet. Han stoppet plutselig og jeg kjente en dårlig følelse. Var han sur nå? "Er du seriøs? Mann deg opp for faen du greier i ingenting!"
                          "Ja, unnskyld.." Svarte jeg og så ned. Jeg kjente at han tok fingrene hans under haken min og løftet ansiktet mitt opp til hans.
                          "Aldri si unnskyld til fienden"

                          -

                          Litt kort del, jeg skal ha mer pov for det er egentlig veldig gøy å skrive sånn. 4 votes til neste del? Taakk<3