|8

410 28 3
                                    

Tre dager. Tre dager er gått siden jeg fant ut at det var Alex Mccann som hadde tatt meg, og ingen Jason hadde kommet. Jeg startet å tro at han ikke ville komme, vi slo kanskje opp men jeg trodde jeg betydde litt mer enn det for han.

"Han kommer" smilte Lucas og prøvde å oppmuntre meg, han var den eneste vennen jeg hadde her, vi snakket om alt mulig og noen ganger fikk han meg til å le og ikke tenke på at jeg faktisk var her.

"Ikke vær så sikker, Jason er ikke alltid den man tror han er" sukket jeg og fiklet med håret mitt.

"Å kom igjen, vi har spionert på deg ganske lenge nå og dere har ett av de beste forholdene jeg har sett, han kommer jeg vet det bare" sa han bestemt og så på meg.

"Kanskje"

"Kom igjen, la oss gjøre noe gøy, hva har du lyst til å gjøre?" Spurte han og satte seg opp fra sengen.

"Gå hjem" mumlet jeg oppgitt. Han så på meg en stund.

"La oss bake noe?" Spurte han og gliste.

"Og du kan lage mat?" Sa jeg nedlatende og la trykk på du.

"Eyy, jeg er sikkert mye flinkere enn deg" sa han og prøvde å virke sur men jeg viste han ikke var.

"Greit? La oss bake" jeg reiste meg opp og vi gikk sammen ned.

"Og hvor har dere tenkt dere hen?" Hørte jeg en alt for kjent stemme si.

"Jeg prøver å rømme Alex" sa jeg sarkastisk og himlet med øynene.

"Hey, jeg liker ikke den tonen" sa han advarende men jeg himlet med øynene igjen og fortsatte inn på kjøkkenet med Lucas i hælene.

"Greit så hva har du tenkt på?" Spurte jeg han.

"Bil du lage noe mat eller noe kake aktig greier?"

"La oss bake" sa jeg og smilte, jeg pleide alltid å bake. Pleide å bake med Jason også noen ganger. Nei jeg skal ikke tenke på han akkurat nå.

-

"Omg Lucas!" Sa jeg sjokkert og så ned på muffinsene hans. "De er så fine!"

"Jeg sa jeg var flink" lo han og smilte stolt.

"Synd at du fikk så mye mel i håret ditt" lo jeg.

"H..hva?" Og før han kunne reagere kastet jeg en neve med mel rett i ansiktet hans og nesten alt kom i håret hans. Jeg begynte å le og jeg klarte ikke å stoppe og jeg endte med å ligge på bakken med latterkrampe. Plutselig kjente jeg noe hardt treffe skulderen min og jeg reiste meg. Egg? Er du seriøs?

"LUCAS!" Ropte jeg og tok opp noen egg jeg og så og kastet de på han.

Og sånn fortsatte vi i en en stund for en rasende Alex kom stormende inn.

"HVA FAEN SKJER HER!" Ropte han og vi stoppes med en gang. "LEA GÅ OG DUSJ JEG SNAKKER MED DEG SENERE, LUCAS MITT KONTOR NÅ!" Ropte han. Jeg så bort på Lucas som fortsatt hadde ett smil på leppene. Dette blir jo gøy..

•••

2 votes for neste del? <33

Too much to handle Jason McCann, book 2 FERDIGOnde histórias criam vida. Descubra agora