|13

385 22 1
                                    

JASON P.O.V

"Hva faen er det vi venter på!" Jeg tålte ikke stillheten, Trav hadde fortalt meg hvor stedet var, men for en grunn var jeg der ikke ennå.

"Vi må vente til det rette tidspunktet og når Alex ikke er hjemme så passer det ikke" svarte John.

"Er det ikke mye lettere å få henne tilbake da? Alex er farlig, kanskje ikke like farlig som meg, men han kan banke opp noen hvis han vil!"

"Vil du seriøst ikke snakke med han? Ikke engang få hevn over at han tok kjæresten din? Hvis jeg var deg hadde jeg ikke nølt med å drepe han" lo Trav og snudde seg tilbake til pcen sin.

"Dessverre er ikke du meg"

-

LEAS P.O.V

Jeg hadde ikke sett Lucas på en uke av ingen av guttene heller, jeg visste jo såklart at det ikke ville bli det samme igjen, jeg vet ikke om han har følelser for meg men jeg har ikke for han. Og jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg kan forklare det heller.

"Du må spise" sa en stemme bak meg og jeg snudde meg til personen. Hunter.

"Jeg er ikke sulten har jeg sagt" svarte jeg irritert og krøp enda mer inn under dynen.

"Du har nesten ikke spist noe den siste uken, og du vil heller ikke fortelle meg noe" svare han og la seg ned i sengen min.

"Jeg er ikke sulten!"
Jeg viste at jeg måtte spise, jeg viste jo ikke engang om barnet fortsatt var der, jeg måtte fortelle dem uansett og kanskje før de tror jeg blir tykkere av å spise eller noe. "Lover du å ikke si noe til noen?" Spurte jeg han og satte meg opp.

"Jeg lover"

"Jeg er liksom.. Jeg er liksom gravid akkurat nå.." Sa jeg til han.

"Åja, da må du i hvertfall spise!" Svarte han og løftet meg opp i brudestilling, hvordan tok han det så bra? Han tok det akkurat som som jeg hadde mistet en sko ut av vinduet. Han bar meg ned og la meg ned i sofaen. "Jeg skal lage deg ett smørbrød" sa han og blunket.

"Hva ligger du her for å later deg?" Lo Alex og satte seg ned ved siden av meg.

"Jeg er ikke lat!"

"Sier personen som ikke har gjort noe denne uka, ikke engang vært med på treningen" lo han. Han skrudde på tven og satte seg i rette, han så på FBI som overrasket meg litt, men det hjalp han vel også.

"Her er smørbrødet ditt" sa Hunder å ga den til meg og satte seg ned i sofaen han og, jeg satt i midten av to gutter som faktisk er to av kidnapperne mine. Jeg begynte bare og spise og se på
sammen med dem, og var fast bestemt på at imorgen skal jeg fortelle Alex.

-

1kommentar og 2 vote til neste? TAKKK<33

Too much to handle Jason McCann, book 2 FERDIGDonde viven las historias. Descúbrelo ahora