Too much to handle Jason McCann, book 2 FERDIG

|1

2 år etter slutten på første boken:

"JASON?" ropte jeg nervøst når jeg hørte en dør slamre igjen nede i underetasjen. Jeg skvatt når jeg hørte glass knuse. Jeg var mer vandt til det nå for det hadde allerede skjedd noen ganger før, det at Jason kommer hjem full og helt drita. Jeg tok en lett cardigan rundt kroppen min og gikk med sakte skritt ned trappen.

"Leaaa" kunne jeg høre Jason stemme si drømmende mens hodet hans duppet av, jeg kunne se at han kjempet for å ikke sovne. Jeg kunne se han ikke ville vise meg at han var full.

"Jason.." Jeg gikk sakte bortover til sofaen han lå i.

"Hey babe" sa han og gliste. Jeg så på gulvet og kunne se en knust ølflaske ligge på bakken. Han hadde sikkert snublet og mistet den.

"Jason drikk litt vann" jeg gikk bort til kjøkkenet og tok fram ett glass. Jeg så opp på kjøkken klokken, halv to. Jeg fylte opp glasset og tok det med ut til stuen igjen men han hadde sovet. Jeg satte meg ned ved siden av han og sa på han. Det fine brune håret hans var blitt mørkere og mer flatt, han hadde mørke poser under øynene og skjeggstubber.

"Jason, Jason, Jason" hvisket jeg og ristet på hodet. "Hva er det du driver på med"

Jeg tenkte på hvordan det hadde vært før. Ett år etter jeg hadde møtt han på skolen flyttet vi inn sammen inn i dette huset. Han var så snill mot meg og alle andre. Men for en måned siden forandret alt på seg, han kom hjem fra jobben han alltid hadde etter han var på skolen. Han fortalte stresset at han hadde sluttet på skolen og hadde fått sparken på jobben. Jeg husker at jeg hadde spurt han hvorfor men han hadde bare ristet på hodet og puttet hodet i hendene sine. Siden det våkner jeg alene om morningene og sovner alene og møter han noen minutter før jeg må legge meg igjen. Hva han gjorde vet jeg ikke. Han var i hvert fall full hver kveld, jeg vet ikke om jeg orket mer. Penger hadde vi lite av og foreldrene mine var jo borte. Joe hadde jeg heldigvis, og Bettina, det var de eneste jeg hadde akkurat nå. Jeg hadde de andre guttene også men de var så langt unna.

-

Jeg våknet av alarmen min ringe høyt. Jeg sukket og åpnet øynene, jeg gadd ikke engang å kjekke om han lå der for jeg viste allerede at han ikke var der. Jeg slentrer inn på badet og så meg i speilet. Det brune håret lå bustete ned langs skuldrene mine og huden var ikke livlig og pen, heller sliten og trøtt. Jeg sukket og kledde av meg for å dusje. Det varme vannet traff ryggen min og jeg følte meg med en gang mer våken og renere. Jeg husker at jeg og Jason pleide å dusje sammen noen ganger, men nå vet jeg nesten ikke hvem han var.

Etter jeg hadde kledd på meg og tatt på meg det lille av sminke jeg brukte gikk jeg ned til kjøkkenet for å ta meg noe å spise når jeg så noen ligge i sofaen. Jason.

"Jason!" Ropte jeg og gikk bort til han for å vekke han. Han åpnet øynene og tok seg på hodet. Hangover.

"Slutt å skrik for faen" sa han og klemte øynene sammen.

"Du må våkne, klokken er snart 08.00" sa jeg og reise meg. "Drikk litt vann, jeg henter Paracet" jeg gikk ut til kjøkkenet igjen og åpnet ett skap for å finne litt smertestillende.

"Hva skjedde i går' a?" Kunne jeg høre han spørre og så ned på glassbitene.

"Vel du kom hjem full igjen" sa jeg med sammenbitte tenner. "Som vanlig" jeg prøvde å beholde roen men jeg var lei.

"Hvorfor så sur?" Svarte han grettent og svelget pillen.

"Kan du fortelle meg hva i huleste du driver med eller?!" Sa jeg plutselig og snudde meg mot han. Øynene hans var røde og mørke, jeg følte meg allerede truet.

"Du har faen meg ikke noe med det å gjøre!" Svare han bittert og skulle til å gå.

"Ikke faen meg gå når jeg snakker til deg, vet du hva? Jeg er faen meg lei av du holder ting fra meg!" Han snudde seg og så truende på meg og kom nærmere. Jeg sto allerede ved benken så jeg kunne ikke gå lengere unna.

"Kan du bare holde kjeft!" Svarte han og så meg dypt inn i øynene, de var nesten kullsvarte. Han snudde seg for å gå igjen.

"NEI!" Ropte jeg sint, og før jeg viste det kjente jeg neven hans midt under øyet og jeg ble slengt bakover og falt ned langs kjøkkenbenken.

Fyfaen Jason, denne gangen gikk du for langt.

"Lea! Jeg beklager så mye!" Sa han og satte seg på kne ved siden av meg men jeg dyttet meg selv unna. Han hadde faen meg slått meg! Han lovte a aldri skade meg igjen.

"Gå" sa jeg med sammenbitte tenner.

"Lea" sa han med tårer i øynene.

"GÅ" roper jeg og prøvde å komme eng selv opp. Han tar tak i meg for å hjelpe meg men jeg dyttet han bort.
"Ikke faen meg rør meg igjen!" Snerret jeg. Han stirret på meg før han snudde seg brått og sekunder senere kunne jeg høre døra bli slengt igjen. Jeg gled ned langs kjøkkenveggen og hulket i mine egne armer.

-

"Lea hva gjør du her?" Spurte Bettina når hun så meg. Hun åpnet døra så jeg kunne komme inn. "Hva har skjedd jenta mi, fortell" sa hun og vi satte oss på sofaen hennes. Jeg hulket fortsatt og fikk sammen fram ordene.

"J-Jason" gråt jeg og hun trakk meg inn i en klem.

"Hva har skjedd nå?" Spurte hun og sukket. Jeg viste hva hun tenkte, at hun hadde rett. Når vi hadde blitt sammen igjen hadde hun sagt det var en dårlig ide, men såklart hadde jeg ikke giddet å høre på henne.

"Vet du hva, du trenger ikke fortelle hva som skjedde idag, hva med at vi tar litt lollipop is som du liker så godt og ser på filmer med Channing Tatum i?" Spurte hun og smilte til meg. Hun tok tomlene sine og tørket bort maskaraen min som lå under øynene mine. Jeg så sikkert ut som en sjøpølse. Jeg ga henne ett lite smil og nikket. Hva skulle jeg gjort uten henne.

•••

Vel det var første del i denne historien, håper dere likte den:)