|17

389 24 6
                                    

Dylan hadde kommet tilbake, jeg var ikke sikker på om jeg burde si noe til han om Angelina for jeg viste at han likte henne, som kjæreste eller venn viste jeg ikke. Jeg burde sagt til Angelina med en gang at jeg hadde kjæreste.

"Lea hører du hva vi sier?" Lo Dylan og så på meg.

"Hæ? Hva sa du?"

"Jeg sa at hvis du ville kunne du sove hos meg" lo han. Sove hos han? Angelina ga meg ett truende blikk noe som gjorde meg jævlig nervøs.

"Hm.. Det går bra, jeg kan sove på bakken eller noe" svarte jeg og var passe fornøyd med svaret. Selv om jeg ikke ville være alene, jeg følte meg ikke trygg. Han så litt rart på meg og mumlet noe jeg ikke hørte.

"Vel jeg går å legger meg" sa Brad og tok hånden til Angelina og klatret opp i trehytta.

"Kan jeg spørre om noe?" Spurte Dylan og satte seg litt nærmere meg.

"Ja, hva er det?" Spurte jeg litt nervøs.

"Sa Angelina noe til deg når vi var borte? Det virker liksom ikke som om du vil være her.." Spurte han og sukket. "Og med meg"

"Nei, nei det er ikke noe sånt, jeg har liksom en kjæreste.."  sa jeg til han. Han var for det meste stille. "Unnskyldt hvis jeg ga feil signaler eller noe.."

"Nei såklart, jeg skjønner jeg møtte deg liksom idag.." Svarte han. "Det er ikke det at jeg liker deg" sa han før han reiste seg og klatret opp han også.

"Det er ikke det at jeg liker deg"

Jeg sukket og la meg ned, nærmest mulig bålet for å få varme. Imorgen måtte jeg gå videre, jeg ville til min Jason.

JASON P.O.

Jeg hadde satt telt rett ved en hytte jeg hadde kommet til og jeg var veldig sikker på at det var Alex og vennene hans som bodde der. Fyfaen jeg skal drepe dem. De tar min jente, da må de ikke forvente en fin besøkelse. Det eneste jeg lurte på var hvor Lea var, hvis han var i den bilen.. Faen! Jeg burde jo faen meg ha skytt dekkene hans så jeg kunne få tak i ham og drepe han så fort jeg kunne. Jeg tenkte også på hva jeg skulle si til henne, sannheten såklart, men jeg vet ikke engang om hun ville tilgi meg. Jeg slo henne og brøt løftet vårt. Det eneste jeg kunne gjøre nå var å hjelpe henne. Redde min Lea, vår kjærlighet, min kjæreste, og min fremtid. Jeg la meg ned i den lille soveposen og lukket øynene, imorgen skal det skje.

-

Litt kortere del, er litt trøtt hehe
To kommentarer til neste del?<33

Too much to handle Jason McCann, book 2 FERDIGOù les histoires vivent. Découvrez maintenant