Shit Happens

1.

(Sang: Faded ~ Alan Walker)
"Ahaa, gjett hvem som er ferdig? whoo!" synger jeg mens jeg hopper rundt i det store rommet. Helt tåpelig, men who cares? Jeg slenger fra meg den siste boken oppå de andre som flyter utover gulvet på soverommet. Endelig er jeg ferdig med drøftinga av Cubakrisen som tok meg en evighet og fullføre. Nå skal jeg finnaly dra og overraske Benjamin med 1 måneds-jubileum, altså at vi har vært sammen i en måned, jeg gleder meg sånn. Jeg går bort til klesskapet og åpner det. Jeg må ha på noe fint men samtidig må det ikke være overpyntet eller se ut som jeg har prøvd for hardt. Da må det bli den, neei, den. Det er helt umulig å bestemme seg for hva å ha på seg! Til slutt ender jeg opp med en lysegrå collegegenser med logoen til Pepsi på og mørke stramme jeans. Det lange, mørke håret som når meg til hoftene lar jeg henge løst nedover skuldrene. Nå kan jeg dra. Jeg griper tak i mobilen og tripper ned trappene til gangen. I farten merker jeg ikke at mamma hadde stilt seg i kjøkkendøren og så bort på meg?
"Hvor skal du lille frøken?" spør mamma og dypper teposen ned i den hvite kaffekoppen med rosa blomster på. Jeg skvetter til men begynner og le når jeg merker at hun har startet der en stund. "Benjamin." sier jeg mens jeg trekker på meg parkasen.
"Ok, vær hjemme til klokka 22.00 da!" sier mamma og smiler. Hun synes alltid alt Benjamin er en slik godgutt, det er bare så kleint når hun snakker om han.
"Ja, hadet!" sier jeg da jeg har fått på meg de hvite nikeskoene mine og er på vei ut døren. Jeg lukker døren etter meg og går ned grusbakken fra huset til veien. Benjamin bor ca 100 meter fra huset vårt, så det er ikke lange stykke å gå.
—
Jeg ringer på hos Benjamin og venter på at døren skal åpnes. Det går en stund men ingenting skjer. Jeg åpner døren og går rett inn, han er ikke i stua så jeg går ned trappene til kjelleren. Rommet hans lå helt i enden av gangen til venstre. Jeg går bortover og hører rolig musikk fra rommet hans, døren er lukket. Hvorfor er døren lukket, og hvorfor hører han på rolig musikk? Han liker jo kun pop og rock!
Jeg lister meg bort til døren og hører etter, de eneste lydene jeg hørte var musikken og noe jeg ikke klarte å tyde hva var. Men nå lurer jeg skikkelig på hva det er som foregår.
Jeg teller sakte til tre inni meg. 1, 2, 3! Jeg åpner døren og blir helt forskrekket av hva jeg ser. Benjamin og Julie ligger på senga hans og kliner! Jeg får helt hetta og alt av sinne jeg bare hadde bitt i meg igjen tidligere blir sluppet løs. Når jeg er ferdig stirrer jeg bare bort på en blanding av forskrekkelse, flauhet og sinne i Benjamin sitt ansikt.
"Jeg slår opp!" sier jeg før jeg løper bort til trappen men før jeg kommer så langt tar et sterkt håndgrep fast i overarmen min.
"Det er ikke slik det ser ut som!" sier han og ser bedende inn i øynene mine.
"Den unnskyldningen holder ikke!" sier jeg før jeg river meg løs og stormer opp trappen og hjem.
—
Hei, første del av ny historie! Hadde likt hvis du tok en titt innom den andre brukeren min @QueenOfNachos 👍🏻😘