Shit Happens

7.

(Boom ~ Major Lazer)
Jeg sitter i den lille stua med en skål med eddik chips, som absolutt INGEN liker utenom meg da, som er ganske greit for da får jeg den for meg selv, og ser på PH. Hvis mamma hadde sett meg nå hadde hun blitt helt inni granskauen sint, men det kan hun ikke. Apropos mamma, jeg skulle jo ringe henne! Jeg fisker fram mobilen fra lomma og ringer henne, det piper så hører jeg den velkjente, varme stemmen til mamma.
"Hei vennen, hvordan går det?" hører jeg mamma si i andre enden av røret.
"Fint, med deg da?" spør jeg og merker ikke at jeg hadde gått ut på kjøkken og nå sto å lekte med en penn som lå på kjøkkenbenken. Mamma babler om noe hun haddefunnet på et loppemarked og hvor fint det var og bla, bla, bla. Når hun er ferdig og snakke sier jeg hade og legger på før jeg snur meg for å gå ut i stua igjen, når jeg krasjer i noe jeg har krasjet i et hundre ganger før, Andreas. Jeg sukker og ser opp på det latterfylte tryne hans. "Hva?" sukker jeg irritert mens han står og flirer enda.
"Du krasjer i meg sånn ca 24/7!" sier han mens han ler. Jeg smyger meg forbi han og ut i stua. Jeg deiser nedi sofaen igjen og griper etter chipsskålen, men hva? Den er jo tom. "Hvem har spist opp chipsen min?" spør jeg irritert og snur meg mot Andreas som holder på å sprekke av latter. Jeg kjenner sinne frese inni meg, snart kommer en eksplosjon. "Andreas!" utbryter jeg irritert og reiser meg fra sofaen, jeg griper tak i vannglasset på bordet og gjemmer den bak ryggen. Jeg går bort til Andreas, drar frem glasset og tømmer det i tryne på han slik det renner nedover kroppen hans. Den hvite t-skjorten klistrer seg inntil magen hans så sixpacken kommet til syne. Han kommer løpende mot meg, jeg prøver å løpe bort men han er raskere enn meg. Jeg kjenner armene hans ta rundt hoftene mine og løfte meg opp. Han kaster meg over høyre skulderen hans som en potetsekk mens jeg spreller med føttene.
"Andreas, sett meg ned nå!" hyler jeg mens han går rundt med meg.
"Som du vil!" flirer han og kaster meg ned på sofaen. Så fort jeg har kommet meg opp går jeg mot han og stiller meg rett fremfor han. Han flirer enda. Jeg ser opp på han, han er ett hode høyere enn meg, ikke det at han er så "superhøy" kanskje rundt 1.80 eller noe, men jeg er veldig lav, ca 1.60. "Hvorfor spiste du chipsen min, det jo kun jeg som liker den!" sier jeg og viser han den tomme skålen.
"Og jeg!" sier han og ler. Jeg kan bli så jækla forbanna på den latteren hans, selvom dener ganske fin. Johanna! Hva driver du med? Du har lagt bort kjærlighetslivet, husker du det? Det er kanskje en av de få tingene jeg alltid må minne meg selv på.
—
Innen jeg hadde kommet tilbake til den uerstattelige sofaen som jeg elsker var Paradise Hotel slutt, fillen òg, jeg som ville se hvem som kom tilbake var! Jaja, finner det nok ut. Jeg tar med meg den tomme skålen og vannglasset ut på kjøkkenet, setter det i oppvaskmaskinen og setter meg ved kjøkkenbordet. Jeg har virkelig INGENTING å gjøre! Jeg må skaffe meg noen venner! Skolen begynner ikke før om over imorgen men det er sikkert noen klubber eller fester i området, jeg spør Andreas. I samme øyeblikk kommer Andreas inn døren til kjøkkenet og tar og leter etter noe inni et skap.
"Andreas, vet du om noen fester eller noe slikt i området?" spør jeg og kikker ned i mobilen. "Ja, det er en fest nå ikveld, du kan bli med hvis du vil, jeg skal dit!" sier han og drar noen vinflasker ut av et skap. Jeg har drukket to ganger før, det går sikkert bra denne gangen også. Jeg nikker og går mot rommet for å finne noe å ha på meg. Jeg åpner skapet og tar ut en svart bukse, rød, stram t-skjorte og en blårutete skjorte til å knytte rundt livet. Jeg skifter klær raskt før jeg finner sminkebagen og sminker meg.
Andreas hadde stilt seg i døren og ventet. "Klar nå?" spør han før jeg nikker og følger etter han. Han hadde visst en bil så han kunne kjøre, men hvorfor tok han bussen i dag tidlig da? Vi setter oss inn i bilen og han starter motoren. Jeg kjenner sommerfuglene krible i magen, dette kommer til å bli såå gøy, få møte nye folk, gutter.. nei, ikke gutter Johanna, du må glemme gutter nå! Kanskje et lite unntak nå, men fest blir det uansett, wohoo!
—
Vote og kommenter, da hadde jeg blitt superhappy❤️