Shit Happens

8.

(A little party never killer nobody ~ Fergie)
Andreas stopper bilen utenfor et stort hvitt hus. Musikken er høy, så høy at en kan høre det fra utsiden av huset. Andreas går først opp til døren og går bare rett inn. I gangen
høres musikken enda høyere. Den kommer fra stuen. Andreas går først og hilser på noen andre. Jeg kjenner ikke en eneste sjel her utenom Andreas som jeg kjenner litt. Han drar meg frem og presenterer meg. "Dette er Johanna, så håper dere tar henne godt imot." sier han og smiler. De andre guttene studerer meg som om jeg var et produkt de vurderte om de skulle kjøpe, jækla creepy folk ass. "Jeg tror jeg er litt tørst jeg." sier jeg forsiktig og prøver meg på et smil før jeg vrir meg ut av grepet og går inn døren til det som må være kjøkkenet. Jeg åpner kjøleskapet og finner en flaske Olden med eplesmak, kanskje ikke det var meninga at gjestene skulle drikke det men det fristet ikke særlig med noe alkoholholdig. Jeg leter meg frem til skapet med glass og tar ut et og fyller oppi Olden. I samme øyeblikk kommer en jente gråtende inn. Hun stopper og tørker tårene når hun ser at jeg er her. "Er det noe som har skjedd?" spør jeg forsiktig og ser bekymret på henne. Hun er helt stille men til slutt nikker hun forsiktig på hodet. "Men det er ikke noe du trenger å bry deg med!" sier hun halvveis gråtkvalt. "Det går bra, jeg har opplevd mye vondt i det siste selv, så jeg vil gjerne hjelpe deg om jeg kan og får lov av deg!" sier jeg og legger en hånd på skulderen hennes. "Vil du det? Tusen takk!" sier hun og prøver seg på et smil. "Ja, med glede, jeg heter Johanna forresten," sier jeg og smiler. Kanskje dette er min mulighet til å få meg venner her. "Anja," sier hun forsiktig. Jeg smiler til henne. "Nå, hva er det som har skjedd," spør jeg rolig. "Først slår kjæresten min opp, så ditcher bestevenninna mi meg for den største bitchen på hele skolen!" sukker hun og får en tåre i øyekroken. "Jeg vet akkurat åssen du har det," sier jeg med et sukk. "Er derfor jeg har flyttet hit til Oslo,". "Oj'" Anja lager store øyner. Jeg nikker sakte. "Kom igjen, nå dropper vi gutter og nyter kvelden!" sier jeg og smiler til henne. Hun nikker og smiler tilbake. Vi går ut i stuen igjen og kjører på, dette blir rått!
—
Jeg åpner øynene sakte. Jeg ser meg rundt. Dette er IKKE rommet mitt. Jeg kikker til rundt meg og ser jeg ligger i en sofa i et fremmed hus i bare bh og stringtruse med skjorten min over. Å shit, nei, det kan ikke være sant. På gulvet ved siden av meg ligger en fremmed gutt. Jeg reiser meg og tar på  meg skjorten. Folk ligger strødd rundt i stua, noen på bordet, noen på gulvet og litt andre steder. Jeg går sikk sakk og løfter bena høyt for å ikke trø på noen. Klærne mine ligger litt rundt forbi så jeg tar dem på meg litt ettersom jeg går forbi dem. Men hva i helvete er det jeg har stelt i stand? Jeg aner jo ikke hva som kan ha skjedd, tenk hvis.. Nei, det kan ikke stemme. Jeg håper noe inderlig at jeg ikke har gjort noe jeg ville angret på. Jeg går inn på kjøkkenet og finner mobilen min, en iPhone SE, på kjøkkenbenken. Jeg går ut i stua igjen og finner Andreas i en lenestol med en liten og spinkel blondine i undertøyet oppå seg. På gulvet ser jeg Anja ligge med en knust ølflaske ved siden av seg og et kutt i pannen, men heldigvis med klærne på. Jeg skyndter meg ut på kjøkkenet og finner et feiebrett og papir og går ut i stuen igjen. Jeg setter meg ned på kne ved siden av Anja og begynner og rense kuttet, det er ikke særlig dypt men det ligger glasskår inni, ikke bra. Jeg renser det uten at hun våkner og feier opp den knuste flasken og hiver den i søppelet. Nå må jeg tilbake. Idet jeg skal til å gå utav stuen er det noen som stønner bak meg. Jeg snur meg og ser Anja holder på å våkne. Hun reiser seg fortumlet opp. "Hva gjør jeg her?" mumler hun trøtt og gisper. Jeg går bort til henne og hjelper henne opp. "Kom så skal jeg hjelpe deg hjem." sier jeg og hjelper henne opp. Jeg tar henne med meg ut på gangen og finner en jakke det står Anja Samuelsen i og tar den med meg, jeg satser på at det er det hun heter. Vi går ut og jeg støtter henne i armen mens vi går ned til fortauet. Hun er enda litt beruset etter i går så det beste er å holde henne hele veien hjem. Men hvor bor hun? Det vet jeg ikke. Da får jeg vel ta henne med til kollektivet.
—
Hei! Sorry for å ikke vert aktiv på leenge, jeg har ingen god grunn til å hvert borte, men nå er jeg tilbake for fult😘