Shit Happens

5.

Nå har jeg akkurat søkt opp hvor nærmeste matbutikk er og går bortover fortauet. Sola steker i nakken mens jeg stirrer ned i mobilen. Den var ikke langt fra huset, bare rett inn til venstre, så skulle den være der. Jeg runder svingen og ser mot der butikken skal være, men der er det bare en liten murbygning med et stort hvitt og rødstripete skilt som henger tvers over en glassrute som det står; FLYTTET!!!
Shit, måtte dette skje akkurat nå? Jeg er jo så enormt sulten. Jeg kikker ned i mobilen og snur meg rundt for å gå tilbake, men det er noe hardt i veien, jeg kikker opp.
Der fremfor meg står drømmegutten, slik som det alltid er på film. Haha litt komisk men han er jo bare dritkjekk, med en rad med perlehvite tenner og et perfekt smil rundt. Brunt, rufsete, men samtidig så perfekt hår og sjøgrønne øyne.
"Eh, går det bra med deg?" spør han og jeg kommer meg ut av drømmefasaden.
"Ja, selvsagt." sier jeg og rygger litt bakover, shit dette var flaut. Jeg skyndter meg til å bryte den kleine stillheten og retter meg opp, retter meg litt opp og anstrenger meg.
"Vet du hvor Kiwien er?" spør jeg og smiler uten å stirre for mye på han.
"Ja, ned veien og inn til høyre, jeg kan godt bli med deg, skal ned dit uansett." sier han og smiler. Jeg nikker og vi tar følge til butikken.
—
Jeg får kjøpt det jeg skal og starter på hjemveien da jeg hører noen rett bak meg. Ja, jeg vet det er vanlig at folk går samme veien men det har vært en person som har fulgt etter meg fra jeg gikk ut. Jeg snur meg, der går gutten jeg møtte tidligere med øynene plantet i mobilen. Jeg snur meg frem igjen og bryr meg ikke mer, men da jeg kommer opp trappen og skal til å gå inn, er det enda noen bak meg. Den samme gutten har følgt etter meg inn i kollektivet. "Hva gjør du her?" spør jeg og ser opp på han mens jeg tar av meg den ene støvelen. Han skvetter til og ser opp. Han kikker forbauset på meg.
"Det er heller jeg som må spørre, hva gjør du her?" sier han og drar ut ørepluggene.
"Jeg spurte først!" sier jeg til mitt forsvar og tar av meg den andre støvelen.
"Jeg bor her!" sier han og legger trykk på bor.
"Jeg også!" sier jeg og tar av meg Kari Traa jakken. Jeg tar med meg posen inn og setter den fra meg på gulvet, jeg må hilse selvom jeg har lagt bort kjærlighetslivet for godt.
"Johanna!" sier jeg og rekker frem hånden. Han setter ned posen og tar meg i hånda.
"Andreas." sier han og smiler. Jeg ser raskt bort og tar med meg posene ut på kjøkkenet.
Inni skapet var det en ledig hylle igjen. De andre var merket med små tapebiter det var skrevet navn på med tusj. Jeg fant frem tapen i skuffen og skriver på "Johanna" med tusj og klistrer den på opp forbi hyllen til en som het Eva. Jeg setter inn pastaen, og de andre tørre matvarene, kjølevarene setter jeg inn i en ledig hylle i kjøleskapet.
Jeg koker opp litt pasta og skjærer opp litt grønnsaker og lager pastasalat før jeg tar det med meg ut på rommet mitt. Jeg setter med ned ved den hvite pulten og finner frem pc'n og søker på Andreas Hansen, det kommer frem flere bilder av ham, å Gud så kjekk han er, tenker jeg.
—
Hei, vil dere ha lenger, kortere eller var dette passelig lengde på kapittelet?💗