Part 1
Høsten 2013
Når han kom inn i klasserommet var det som om han glødet. Solen traff ansiktet hans perfekt, og de brune øynene lyste opp.
Det svarte håre glinset og skjorten han hadde på seg var blå og rød. Han hadde tighte jeans og burgunder converse.
Skolesekken hang bare over den ene skulderen. Han var 5 minutter for sen som vanlig. Frida kalte det"fashionable late" eller noe sånt.
Hun hadde "holdt på" med Jørgen lenge. Frida pleide å være bestevennen min, men så skjedde det noe. Bare noe Frida og jeg vet...
Sommeren 2007
~~~~~~~~~~~~
Frida hadde latt meg låne den blå strikkegenseren hennes. Den som var fra Zara. Frida hadde helt fantastisk klessmak, selv om vi bare var ni år.
Jeg syklet fort gjennom skogen. Jeg skulle plukke raskt noen bær som vi kunne spise.
Frida hadde brukket foten og kunne ikke røre seg fra sofaen. Så hun ventet igjen på hytta til familien hennes.
Jeg hadde endelig fått lov av foreldrene mine å bli med Frida på hytta. Mamma var veldig overbeskyttende og ville helst ha meg hjemme.
Jeg suste gjennom skogen. Vinden blafret i håret mitt og solen tittet inn bak trærne, som det var så mange av.
Jeg så på elven som strakk seg så langt øyet kunne se. Lyden av vannet som fosset nedover og bortover. Stien var full av steiner og kvister som var vanskelig å styre unna.
Jeg så meg ikke for og kjørte sykkelen rett i en stor stein. Alt gikk plutselig i sakte film. Jeg fløy over sykkelen og landet på bakken og slo hodet i en stein. Verden gikk i rundt. Et søtt guttefjes dukket oppforan øynene mine og alt ble svart.
Tilbake til oktober 2013
~~~~~~~~~~~~~~~~~~
"Okay folkens. Vi skal ha et naturfagsprosjekt og alle må velge seg en partner!" Sa læreren og skrev navnet på prosjektet på tavlen: Egg-overlevelse.
Jeg handlet raskt og spurtet bort til Jørgen. "Hei!" Sa jeg raskt og rødmet litt. "Hei" sa han og så opp. "Jeg tenkte kanskje vi kunne jobbe sammen siden jeg har 6 i naturfag og du har 3+. Jeg kan love deg bedre karakterer" sa jeg og smilte.
Jeg visste jeg manipulerte han, men jeg bare måtte få han på tomanns hånd. "Sikkert" sa han og smilte litt. Eller var det kanskje bare fantasien min.
Noen prikket meg på skulderen. Det var Frida. Hun var rød som en tomat og hun samlet knyttneven sin. Hun hvisket sakte:"Bare vent!" Hun hveset etter meg og gikk.
Klokka ringte. Nå var den to. Jeg skyndtet meg ut av klasserommet slengte på meg jakka. Jeg ville bare komme meg av gårde så fort som mulig. Men jeg ble stoppet. Noen dro i hetta på jakken min. Jeg snudde meg brått. Det var Jørgen.
Jørgen hadde spurt om jeg ville gå med ham hjem!
Vi hadde gått ut døra. Frida hadde stått på skoleplassen med knyttneven klar, og enda rødere i fjeset. Jeg hadde stoppet opp. Jørgen hadde så dyttet meg og hvisket i øret mitt:"kom igjen".
Vi stoppet utenfor huset mitt. Det var lenge stille. Den kalde oktober vinden blåste gjennom det brune bølgette håret mitt.
Jørgen så på meg. "Vell.... Hade!" Sa han og snudde seg. Jeg handlet raskt. "Du kan være med inn hvis du vil" sa jeg raskt og angret litt i det jeg sa det.
Han snudde seg sakte og tenkte seg om. Vinden blåste i håret hans og øynene glinset. "Jeg skal på fotball trening, men vi kan jobbe med naturfagen i morgen, hvis det var det du mente? Sa han. "Selvfølgelig! Hva ellers?" Sa jeg skikkelig usikkert. Han snudde seg og forsvant nedover gata. Det første snøfnugget ble til det hundrede og så var han borte.
