Jeg våknet av at solen skinte meg i fjeset. Jeg snudde meg, jeg lå i sengen min, men ikke alene. Det lå en gutt der. Hvem? Jeg løftet håret fra fjeset hans. Jørgen. Han lå i ro og pustet rolig. Leppene hans var en blanding av rosa og rød. Han gjespet plutselig. Han åpnet øynene og så på meg. "God morgen!" Sa han og smilte. "God morgen ja" sa jeg og smilte litt.
Politibetjenten gransket fjeset mitt igjen. "Det ser ut som du sov bra i natt" sa han. "Jaa, jeg har vell det" sa jeg og så ned på skjørtet mitt. "Så fortell oss hva som skjedde," sa han og så på meg. Jeg trakk pusten og fortalte alt. Helt fra når jeg forlot Jørgen til at politiet kom. "Var det noen andre på toalettet?" Spurte han. Jeg tenkte. "Jeg tror ikke det, men det kan jo være at noen andre gjemte seg i båsene ved siden av." Sa jeg og tenkte meg grundig om. "Ja, vi har sett på liket. Og jenten har dødd av harde slag i hodet. Jenten hadde bare vært død i noen få minutter før du fant henne og det er et tydelig mord." Sa han og pustet tungt. Et mord? Jeg hadde vært vitne til et mord. En ny politimann kom inn i rommet og gikk bort til den andre politibetjenten. Han hvisket noe. "Du kan gå nå," sa han og pekte på meg. "Vi kontakter deg" sa han og forlot rommet. Var det det eneste de trengte meg til. Jeg reiste meg og sjekket mobilen. En ny melding fra et nummer jeg aldri hadde sett før. "Vi snakkes" sto det. Vi snakkes? Jeg forlot rommet og gikk utenfor.
Pappa skulle komme og hente meg. Jeg satt meg ned på en benk og ventet. Pling* sa det. En ny melding. "Snart" sto det bare. Det var fra samme nummer. Det ble til sammen: Vi snakkes, Snart. Hvis man satt meldingene sammen. Hvem var det som sendte slike meldinger. Jeg kjente en ekkel følelse fra tærne og helt opp til toppen av hodet. "Hei!" En guttestemme. Jeg så opp. Det var Simen. "Å, hei!" Sa jeg. Han satt seg ned ved siden av meg. "Hvordan gikk det?" Spurte han. "Avhøret altså" la han til. "Greit, har du blitt avhørt?" Spurte jeg. "Ja., de gjorde seg ferdig med meg i går." Svarte han. "Åja" sa jeg. Pling* en ny melding. Jeg åpnet. "Savner deg" sto det. Den ekle følelsen kom tilbake. "Hvem var det," sa Simen og bøyde seg over for å se. Jeg gjemte mobilen. "Bare sånn spam-meldinger." Sa jeg og la mobilen i lomma. "Tenk om det er fra morderen?" Sa han og så på meg. Det hadde jeg ikke tenkt på. Kanskje jeg var det neste offeret?
Jeg tok på meg joggebuksa og lagde en kopp kakao. Jeg la meg på sofaen og skrudde på tven. Pling* en ny melding. "Kan vi møtes?" Sto det. Hvem var dette?! Jeg slengte fra meg mobilen. Pling* pling* pling* jeg tok mobilen. Meldingen var sendt tre ganger til. Jeg skrev:" jeg vet ikke hvem du er, og jeg vil absolutt ikke møte deg!" Pling* "du kjenner meg gjerne ikke direkte, men jeg kjenner noen du vil møte. Hint: Milli." Jeg kunne ikke tro det. Var det noen som kjente mamma. Kunne jeg få møte mamma igjen? Jeg skrev fort en ny melding:" Hvor vil du møtes?" Pling* "På benken ved vannet i parken klokken halv fire." Klokken var allerede ti over tre.
Jeg slengte på meg en jakke og ropte at keg gikk en tur ut. Jeg gikk mot parken. Inn porten og bortover stien. Jeg kunne se benken. Klokken var fem på halv fire. Jeg satt meg ned på benken og ventet. Hjertet mitt pumpet raskt. "Du er tidlig ute, akkurat som moren din" sa en kvinnestemme. Jeg snudde meg og så rett inn i øynene på en høy vakker kvinne som jeg aldri hadde sett før.
