Det hadde gått en uke siden pappa dro. Jeg hadde ikke hørt fra han. Heldigvis hadd jeg Jørgen. Han fulgte meg hjem fra skolen hver dag og ble igjen i leiligheten i noen timer. Vi så gjerne på film og drakk kakao. Det var godt og ha han der i den tøffe tiden.
Simen hadde ikke snakket med meg siden dage nå etter at jeg hadde funnet ut om foreldrene våre. Han ignorerte meg totalt.
Jeg hadde prøvd å forklare han havs om hadd skjedd. Men han hadde ikke trodd på meg. Han hadde begynt å gråte og løpt sin vei. Det var hans feil at han ikke trodde på det jeg sa.
Saken om Frida, var fortsatt uløst. Det skremte meg litt, når jeg tenkte på det at en morder gikk rundt løs. Hvem skulle være det neste offeret. Var det meg? Var det Simen? Var det en helt annen person? Og hvorfor var det noen som ønsket å drepe Frida?
Det ringte på døra. Jeg hatet når det skjedde. Følte meg ikke helt trygg på hvem det kunne være. Jeg så på mobilen. Klokka var halv it på kvelden. Jørgen hadde gått for en time siden. Jeg åpnet forsiktig døren. Jeg kunne ikke se noen. Jeg åpnet den litt mer. Der sto hun. Den koreanske vennen til mamma.
Jeg ga henne en kopp te og satte noen kjeks på bordet. "Så, jeg hørte rykter om at du er alene?" Sa hun og løftet koppen med te. Hun blåste litt over den, i håp om at den skulle bli kaldere. "Hø? Hvor hørte du det?" Spurte jeg nysgjerrig. "Jeg så faren din på flyplassen når jeg egentlig skulle hjem til Seoul," sa hun og tok en sup fra koppen. "Seriøst?! Hvor skulle han? Og hva mener du med egentlig skulle hjem til Seoul?" Spurte jeg og kjente meg litt stresset. "Han skulle på samme fly som meg. Han må ha funnet ut noe, siden han valgte å dra til Seoul." Sa hun og tok en kjeks. "Tror du at han fant ut at mamma dro til Seoul? Og du svarte ikke på det forrige spørsmålet mitt," sa jeg og ventet på svar. "Ja, han må vell det. Men stakkars han, hun er jo død. Jeg prøvde faktisk å fortelle han det, men han bare lo og skjønte ikke hvorfor jeg snakket med han" "Okei, men hvorfor er du fortsatt i Norge?" Spurte jeg og kjente at jeg ble utålmodig. "Å, jo. Siden jeg så at han dro, tenkte jeg at det var best jeg passet litt på hva du drev på med. Og hva er så spesielt med han fyren du tar med deg hjem hver dag?" Sa hun og så inn i øynene mine. "Hva?! Har du spionerte på meg?!" Sa jeg og kjente at jeg ble sint. "Vell, det er jo en måte å si de på. Jeg liker å si at jeg passer på at du er trygg og ikke gjør noen dumme ting," sa hun og smilte.
Jeg lot henne sove på sofaen. Keg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Pappa hadde dratt til Seoul og vennen til mamma spionerte på meg. Hvis hun bare kjente mamma, hadd hun aldri stoppet seg selv fra å dra på et fly hjem og heller passe på datteren hennes. Det var en brikke i puslespillet som manglet. Men hva? Jeg så på klokka. Det var halv ett. Det var tid for å sove. I morgen var det heldigvis lørdag.
Jeg kjente lukten av bacon og egg. Jeg åpnet øynene. Ja, det var bacon og egg. Jeg gikk ut av senga. Hvorfor luktet det bacon og egg? Jeg gikk ut i stua og inn på kjøkkenet. "Annyeonghaseyo!" Den koreanske damen sto der og stekte egg og bacon. "Det er koreansk for hei!" Sa hun og smilte. Når jeg tenkte meg om, kunne jeg ikke navnet hennes. "Hva heter du egentlig?" Spurte jeg uten og si hei og smile. "Å, stemmer jeg heter Cha Eun Sang!" Sa hun og smilte. "Er det fornavnet ditt?" Spurte jeg og så rart på henne. "Å, nei. Cha er etternavnet mitt og Eun Sang er navnet mitt. I Korea sier vi etternavnet først når vi hilser," sa hun og smilte. "Åja," sa jeg og satt meg ned ved bordet.
Når vi hadde spist opp frokosten jågikk jeg og kledde meg. Jeg sendte en melding til Jørgen. Eun Sang kom inn på rommet mitt. "Jeg påbare lurte på en ting. Hvor gammel er du?" Sa hun. Jeg så opp og svarte:" Blir 17 i desember." "Åjaa! Hva sier du om å shoppe litt i dag?" Sa hun og smilte. Jeg skjønte ikke hvorfor hun smilte hele tiden. "Shoppe? Nei, jeg må spare pengene til andre ting." Sa jeg og ventet på at en meøding fra Jørgen skulle komme. "Du skal ikke betale, jeg betaler for deg!" Sa hun. "Å, det kan jeg ikke ta i mot." Sa jeg og smilte. "Jeg bryr meg ikke, kom igjen!" Sa humor dro meg opp fra sengen. For å være helt ærlig, kjente jeg at jeg trengte å shoppe litt. alle buksene mine hadde det gått hull i og alle genserene mine var fra forrige sesong.
Jævlig sagt os ned på en kafé. Jeg hadde shopper fire gensere, to bukser og noen øreringer. Eun Sang hadde shoppet tre kjoler, en blues og to smykker. Vi spenstige hver vår vanilla latte. "Tusen takk for i dag," sa jeg og smilte. "Å, det gjør ingenting. Jeg har bare sønner så det var godt å gå på shoppingtur med ei jente. "Sønner?!" Sa jeg og hostet litt. "Ja, jeg er gift med en stor og rik mann Seoul og sammen apparat vi to sønner; Kim, som er den eldste på 20 år og Tan som er på 17 år." Sa hun. "Åja, men vil du ikke hjem til de?" Spurte jeg, fortsatt litt i sjokk. "Mannen min gjør ikke så mye, Kim jobber og kommer sjeldent hjem og Tan... Vell han savner jeg" sa hun og drakk litt fra latten. "Du må bare reise hjem til de," sa jeg og følte meg skyldig. "Jeg reiser på onsdag faktisk." Sa hu og smilte. "Åja!" Sa jeg og pustet ut.
"Kan vi bare gå et sted før vi dra hjem?" Spurte jeg. "Jada. Er det han gutten?" Spurte hun. "Jaa.. Hvordan visste du det?" Spurte jeg. "Jenta mi, du har sett på den mobilen annet hvert minutt siden vi dro ut. "Åja. Men jeg skjønner ikke hvorfor han svarer. "Klokka er bare halv to, kanskje han sover enda. Han er jo tross alt en gutt." Sa hun og smilte. Jeg følte meg usikker på det, han pleide aldri å sove til halv to. Vi stoppet utenfor blokka han bodde i. For det meste bodde han alene siden foreldrene var skilte og moren sjeldent var hjemme.
Jeg tok heisen opp til tredje etasje. Jeg gikk bort til døra. Jeg banket på. Stille. Jeg banket på en gang til. Stille. Jeg kjente på døra. Den var åpen. Jeg gikk inn i gangen. En ekkel lukt traff meg rett i fjeset. Jeg gikk inn i stua. Ting lå strødd overalt. Ølbokser, sigarettpakker og det værste... Kondomer! Jeg gikk inn på rommet hans. Han lå som en pannekaker over senga og på gulvet. Nei det kunne ikke være. Jo. Det lå en blondine der. Jørgen løftet ansiktet litt. Jeg kjente tårene trille. Jeg kunne ikke tro det. Jørgen så litt forskrekket ut. "Cece?!" Sa han og hev seg opp fra senga. "Idiot!" Ropte jeg og slo til han. Jeg løp ut av leiligheten. Jeg kunne høre Jørgen sin stemme rope etter meg. Jeg tok ikke heisen, løp heller ned trappene. Jeg snublet og falt. Alt gikk i rundt og ble svart.
PLOTTWIST!☺️ veldig lang part, men samma det!
Takk og ikke glem å VOTE❤️❤️❤️
