Jeg kjente en ekkel følelse krible gjennom kroppen. Jeg prøvde å åpne øynene, men et sterkt lys traff ansiktet mitt. Jeg lukket øynene fort igjen. Hvor var jeg? Jeg kjente en kald hånd berøre hånden min. "Hello..." Sa en mørk stemme. Jeg prøvde å åpne øynene igjen. Jeg så rett inn i et mørkt fjes. En mann med bart og kort hår. Han hadde en hvit frakk på seg. "I'm doctor Grin" sa han og smilte skummelt. Jeg prøvde å snakke, men fikk ikke ut et ord. Doktor Grin løftet armen og i hånden hadde han en sprøyte. Jeg prøvde å gjemme meg under lakenet som lå over kroppen min, men jeg var for sen. Jeg kjente nålen krype inn gjennom armen.
"Cece! Cece! Cece!" Jeg prøvde å åpne øynene. Jeg så bort mot døren i det mørke rommet jeg lå i. Alt gikk i rundt og var tåkete. Jeg prøvde å konsentrere meg. Simen! En mann løp mot han og dro han ut av rommet, så ble alt mørkt igjen.
Noe slo meg i fjeset. Jeg sperret opp øynene. Jeg lå bak i en bil. "Jørgen gun har våknet! Hei Cece!" Simen satt i forsetet, og ved siden av satt Simen. Han kjørte, selv om han ikke har lappen. "Hva faen er det som foregår?!" Ropte jeg og satt meg opp. "Det var en nabo i leilighets komplekset som fant deg etter at du falt i trappen. Han er en gal doktor som bruker mennesker som forsøkskaniner. Han er skikkelig ekkel, forbildet hans er han Mengel fyren fra 2. verdenskrig! (Til lesere: doktor Mengel var en gal mann, som under 2. verdenskrig brukte mennesker som forsøkskaniner. Han gjorde helt sprøe og sinnsyke ting, hvis du ønsker å vite mer om han kan du Google han :P). Han tok deg med til labben sin og skulle gjøre fæle ting med deg. Heldigvis hadde Jørgen fått med seg at du ble tatt, så han ringte meg umiddelbart, og så stjal vi en bil og dro for å redde deg." Sa Simen litt sjokkert. Man kunne se at adrenalinet hans pumpet villt. "Herregud!" Sa jeg og kunne ikke tro hva som hadde skjedd. Plutselig kjørte Jørgen til sides og stoppet bilen.
Vi satt på en benk og pustet ut. Jeg hadde på meg en hvit frakk jeg hadde fått på sykehuset. "Jeg må fortelle deg noe trist Cece..." Sa Simen og så trist på meg. "Hva er det nå, jeg vet ikke om jeg takler mer ulykker..." Jeg kjente jeg begynte å grine. "Vell, du må vite det... Faren din ble funnet død på et hotellrom i Texas i går kveld... Han hadde dødd av overdose..." Alt stoppet opp for meg... Pappa? Død? Jeg kjente at jeg kunne kaste opp og bare legge meg ned å død. "Han la igjen en lapp.." Fortsatte Simen. Han tok opp mobilen og leste:
Kjære Cece, skatt
Jeg fant nettopp ut at din mor er død, jeg takler ikke å leve med det hengende over meg. Jeg har lagt masse penger i banken som du kan hente ut, og leve av. Det skal nok gå bra skal du se. Ikke bekymre deg om lillesøster, hun skal bli tatt vare på av læreren hennes på skolen, akkurat som i boken Mathilda.
Jeg vet at du kan få til store ting og bli en fantastisk kvinne! Jeg har troen på deg for alltid!! Cece Fighting!
Hilsen pappa
Jeg tørket bort tårene som falt på kinnet mitt. "Idiot!" Sa jeg og skapte en hat følelse mot pappa. Hvordan kunne han?! "Det er nok! Jeg skal vekk her i fra! Jeg skal ikke bo her i Norge lenger! Jeg skal bli voksen!!" Ropte jeg og kjente jeg endelig var kommet over et hinder i livet, nå var jeg klar! Jeg skulle leve, være den jeg ville være.
Cece Fighting!
Tusen takk til alle som leser og støtter meg!! Så lei for at det har gått så alt for lang tid, før det kom ny part :,,,,,,( men her er den<3
Neste part blir nok dessverre finalen på denne lange historien, men takk for alt! Kommer kanskje til å lage en ny historie etterpå denne. Har en liten ide :D
Men nok en gang tusen tusen tusen takk!! Håper du likte parten!
