[10 år senere]
Musikken fylte bilen, jeg slapp håret løst og holdt den ene hånden på rattet mens den andre hang utenfor vinduet og kjente på vinden. Den deilige brisen. "I've been looooving youuuu!" Micheal Jacksons stemme varmet ørene mine. Selv om han forlot jorda for 15 år siden kunne jeg aldri glemme han! Mobilen min begynte å ringe, og jeg svarte med en handsfree. "Hei, du snakker med Shin Cece!" Jeg hadde fått meg nytt etternavn når jeg flyttet til Korea. "Du har ett nytt oppdrag. En ny jenteduo med navn LipService skal ha en photoshoot til albummet deres, manageren mener du er det perfekte valget!" Det var manageren min som snakket. "Seriøst?!" jeg skrek av gled. "Gratulerer Cece! Ditt første ordentlige oppdrag! Velkommen til fotobransjen!" Jeg la på og ringte direkte til Kim, kjæresten min. Han ropte og gratulerte meg. "Vi må ut å feire i kveld! Spise på en ordentlig restaurant og saker!" sa han. "Hells yeah!"
Jeg gikk inn på et gammelt bakeri på et hjørne i Seoul City. Jeg var sulten og trengte lunsj. Eun Sang sto i kassen og smilte da hun så meg. "Hei Cece! Jeg hørte nyhetene! Du trenger en ordentlig Donut!" sa hun og smilte. Jeg tok i mot den og satt meg ned ved et bord. Det begynte å regne kraftig. Jeg tok fram pcen for å sjekke mailen min.
En mann løp inn på bakeriet. Han holdt jakken over håret så han ikke skulle ødlegge frisyren sin pga regnet. Han tok ned jakken og gikk til kassen. "En Americano takk" stemmen hans var fyldig og mørk. Eun Sang så på han lenge før hun ga han kaffen. Det var noe kjent med han. Et eller annet. Noe hun ikke kunne sette fingeren på. Han tok kaffen og satt seg ned på et bord ved siden av Cece. Han tok fram mobilen for å sjekke alle de tapte anropene fra manageren hans som ville ha han til å være med i enda en tvreklame. Han var lei av det. Dødslei. Bare fordi han var europeiske mente folk at han solgte mer produkter. Alt fra klær til videospill til matvarer. Det var jo ikke derfor han egentlig kom til Seoul..
Jeg sjekket facebook, så twitter, så tumblr. Ingen spesielle nyheter. Kjedelig. Jeg løftet opp donuten for å ta en bit og så rundt i bakeriet.
Han løftet mobilen for å ringe en kompis.
Jeg stoppet blikket.
Han mistet telefonen i bakken.
Jeg mistet donuten ut av hendene.
Han kunne ikke tro sine egne øyne.
Hele verden stoppet for meg.
Han prøvde å si noe, men var tom for ord.
"Simen?"
So that basically just happen^^ håper dere likte slutten! ganske åpen>.< håper ikke dere er altfor irritert over hvor lang tid det tok for meg og lage en siste del, men her er den♡ Hvordan likte dere slutten? Likte dere at hun møtte Simen igjen? Kunne noen ønske at det var Jørhen? kommenter, send meldinger til meg~ håper på å få begynne på en ny historie snart! blir mye tid når det blir sommerferie, så da får jeg antagelig skrive. Noen ideer eller ønsker for en ny story?
TUSEN TAKK FOR ALT!!!!!!!!!!!!!!!! ILY!!!!
