Jeg hadde egentlig ikke lyst til å ignorere Simen. Men jeg hadde andre ting å tenke på. Mobilen lyste igjen og på skjermen sto det Simen. Jeg snudde mobilen og gikk tilbake til klesskapet. Ingenting. Ingenting å bruke på Halloween.. Halloween var i morgen og jeg skulle jo gå sammen med Jørgen på partyet. Det var C-klassen som arrangerte det. Jeg gledet meg, men jeg måtte finne noe å kle meg ut som.
Jeg snakket med Emma, og vi ble enige om å møtes på kjøpesenteret. "Krise Emma! Jeg vet ikke hva jeg skal kle meg ut som!!!" Sa jeg redd. "Jeg skal være katt!" Sa hun. "Hva skal Jørgen være da?" Spurte Emma. Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det før nå. Jeg og Jørgen kunne ha matchende kostymer! Jeg tok opp mobilen fra lommen. Jeg hadde 13 ubesvarte anrop fra Simen. Jeg visste egentlig ikke hvorfor han ringte meg så fælt. Jeg trykket på Jørgen. Det ringte tre ganger før han tok den. "Halla!" Sa han. "Duu, jeg lurte på hva du skulle kle deg ut som i morgen?" Spurte jeg med søt stemme. "Jeg tenkte jeg skulle kle meg ut som Ash fra Pokemon!" Sa han. "Ååå, vell da mangler du vell en Pikachu kanskje?" Spurte jeg. "Joo, ja" sa han. "Fint, jeg er Pikachu!"sa jeg raskt før jeg la på. "Kom Emma, vi må en liten tur på Neo Tokyo!" Sa jeg og dro henne med meg.
Pikachu one-piecen passet perfekt. Jeg gikk bort til speilet og tok en rask selfie og sendte det på snapchat til Jørgen. Han svarte etter 2 minutter. Han skrev: DRIIIT KULT!!👌 gleder meg!
Jeg bestemte meg for å ringe Simen. Det ringte fem ganger før han svarte. "Hallo.." Sa han med en trist stemme. "Hei, sorry for at jeg ikke har svart.. Har hatt mye å gjøre" sa jeg. "Cece, tror du bør komme hit" sa han. "Hæ? Kan du ikke ta det over telefon?" Spurte jeg. "Neei.. Snakkes om ti minutt" sa han før han la på.
Jeg ringte på døren hans. Han åpnet. "Hei!" Sa jeg. "Hei". Vi gikk inn på rommet hans. Det var ganske stort. Det var blå vegger som var dekket av plakater av Soul-Eater og Black-Butler. Vi satt oss ned på sengen hans. "Min far forlot meg for en stund siden, det samme gjorde moren din" "faren din?" Spurte jeg, jeg var forvirret. Hadde faren hans også forlatt han sånn som moren min? "Han tok fram et stykke papir og ga det til meg. "Du må åpne det" sa han. Jeg åpnet det krøllete papiret. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Der sto det på svart på hvitt:
Kjære Elisabeth og Simen
Grunnen til at jeg ikke er hjemme nå er fordi jeg er på en reise. En reise som jeg håper vil gi meg svar på mange spørsmål jeg har stilt meg selv lenge. Jeg kommer til å reise til USA, men mer sier jeg ikke. Ikke kontakt meg, ikke prøv finn meg og ikke savn meg.
Håper vi kan møtes igjen en vakker dag i fremtiden
Hilsen Pappa (Knut)
Det var en total kopi av det mamma hadde lagt igjen...
