Vår Andre Verden-Livets Hjerte (avviklet)

Kapittel 6

Den neste morgenen, når jeg våknet, så jeg at Nox fortsatt sov, men jeg hørte snakking fra en annen del av hulen, så jeg går mot utgangen fra rommet vårt. "Våken allerede?" Hører jeg Nox si med en trøtt stemme fra den andre enden av rommet. "Ja, jeg tenkte å gå til de andre og la deg få sove, siden du så ut til å sove godt" svarte jeg, med en glad stemme. "Foresten, har du sovet godt?" La jeg til. "Ja, jeg har sovet veldig godt, men jeg er bare så usikker på om mamma lurer på hvor jeg er, siden jeg ikke er hjemme enda" sa Nox fortvilt. "Det går nok bra" sier jeg og bare går ut av rommet.

"God morgen" sier Lilian og Coco når de ser meg komme ut til 'spisestedet' i hulen. "God morgen" sier jeg til begge og smiler. "Takk for at jeg og Nox fikk være her også"
Jeg og Nox fikk mat som Lilian hadde fått tak i dagen før. Etter at vi hadde takket for å få være her var vi på vei ut når Ravn kom stormende inn i hulen. "Hybridene har angrepet" "andre siden, bekken" Ravn var veldig anpusten, så det var vanskelig å forstå det han sa. "Ravn, ro ned og fortell oss hva som skjer" sa Lilian med en rolig stemme. "Ok, jeg var ute og gikk langs bekken, for å se om noe foregikk. Og når jeg var der, hørte jeg katter som ble skadet og ulve lignende rop, og jeg forsto med en gang at det var Hybrider. Så jeg løp tilbake hit så fort som mulig, fordi at hvis Hybridene er så nærme bekken, så er sjansen for at de kommer hit veldig stor" sa Ravn. "Men det er jo der vi bor!" Sa Nox og var veldig redd, det var jeg også. "Det er ikke trygt for dere å dra tilbake dit, Hybridene vil lett legge merke til noen som enten kommer inn i kampen eller forlater" sa Ravn.

(Coco's synspunkt)
Jeg synes synd på Nox og Dakota, som ikke kan dra hjem på grunn av Hybridene, men jeg håper at de har lyst til å bli her en stund, til det har roet seg hos dem, da har jeg noen jeg kan leke med. "Kan jeg og Nox få gå litt ut og utforske litt mer, så lenge vi går i motsatt retning av kampen?" Hørte jeg Dakota spørre. "Kan jeg også være med?" Spurte jeg ivrig. "Sa klart!" Sa Nox med en leken stemme.
Jeg, Dakota og Nox gikk ut og begynte å gå i motsatt retning av der de andre kom fra. Vi gikk igjennom skogen, så det var mindre sjans for at vi ble sett, selvom det ikke er Hybrider på denne siden. Men det er fint å være sikker!