Vår Andre Verden-Livets Hjerte (avviklet)

Kapittel 4

Når vi hadde gjort oss klare, begynte Nox å gå først og jeg gikk rett bak han. Vi gikk langs bekken for å prøve å finne en plass der vi kunne komme over så tørre som mulig. Etter hvert fant vi et sted med noen steiner som lå på rekke over bekken, som en bro. Vi gikk over den veien, og passet på at vi ikke lagde så mye lyd, i tilfelle det var andre katter eller dyr her. Vi bestemte oss for å utforske langs bekken først for å kunne vite de beste stedene å komme seg over, i tilfelle noen så oss. Vi brukte mye tid på å gå langs bekken, men fant mange mulige plasser å komme seg over.
Etter at vi hadde gjort det gikk vi litt oppover bekken igjen, mot der vi kom opp og så begynte vi å gå lenger unna bekken, fordi det var tettere med skog der. Vi passet også på å notere ned i hodene våres hvordan det så ut, så vi fant veien tilbake.

Vi gikk ganske langt inn før vi satt oss ned og tok en pause. Jeg og Nox satt å snakket om hvor kult vi synes det var å få utforske denne delen av skogen, men vi snakket ikke lenge før vi hørte noe vi ikke ville høre.
"Hei! Hva gjør dere her?" Hørte vi en lys stemme rope. Jeg så bak meg og der kom det en blå katt med gule øyne mot oss.
"Hver så snill, ikke skad oss, vi kan gå tilbake dit vi hører hjemme!" Sa jeg, det var lett å høre at jeg var livredd, så jeg ble litt flau.
"Ikke hver redd, jeg skal ikke skade dere. Men hva gjør to unge katter som dere på denne siden av bekken, dere vet vel at det er lett å lukte at dere ikke er fra denne siden" sa den blåe katten.
"Vi har fått lov til å utforske denne siden av bekken av mødrene våres, hvis vi var forsiktige og ikke kom i noe trøbbel" sa Nox, og reiste seg mens han sa det.
"Hvis dere vil, kan dere holde til hos oss imens dere utforsker. Da har dere et trygt sted å sove, hvis dere ikke fikk beskjed om å komme tilbake før natten" sa den blå katten.
"Det hadde vært fint, um, hva er navnet ditt?" Sa jeg, og Nox var veldig stille, noe som ikke er normalt for han.
"Navnet mitt er Lilian, og han jeg er sammen med heter Ravn, og vår unge på deres alder heter Coco"
"Jeg heter Dakota og dette er Nox" sa jeg. Vi snakket litt mer om det vi hadde fått beskjed om fra mødrene våres, og endte opp med å bli med Lilian.
 
Vi hadde ikke gått så lenge før vi var der Lilian og familien hennes holdt til, det var ikke rart hun oppdaget oss, siden vi var så nærme bostedet deres.