Betalt Kjærlighet

Krangelen

Jeg sperret opp øynene, og møtte blikket til Melanie da jeg så hva han hadde i hånda: En liten gjennomsiktig pose med to graviditetstester i.

-Melissa! Ropte Jackson rasende. -Hva FAEN er dette?!

******************

Jeg visste virkelig ikke hva jeg skulle si. Jeg satt med munnen åpen, men ingen lyd kom ut. Jacksons øyne så ut til å poppe ut av det illrøde ansiktet hans. Han pustet fortsatt ikke normalt.

-Vi må dra nå, sa Hannah stille og Joe kremtet lavt. Ingen så på dem, øynene mine var festet på Jacksons, som var festet på mine.

De tok med seg Melanie, som sendte et beklagende blikk til meg, og gikk ut av døra.

Jackson tok et steg nærmere meg.

-Melissa? Sa han, tydelig forbanna. -Kan du si meg hva i helvete dette er?

Jeg var for redd til å svare, jeg prøvde å svelge, men munnen min var helt tørr. Jeg bare ristet på hodet.

-Si det. Jackson stirret på meg.

-Je- Jeg kan forklare... Jeg måtte bare være sikker, men-

-Hva faen, Melissa? Du er sikker! Ser du dette? Jackson pekte på posen. -Det er to plusstegn. To jævlig klare og tydelige plusstegn!

-Jeg ville ikke- Jeg kunne ikke si noe. Stemmen min skalv.

-Jeg hadde skjønt det hvis de hadde vært negative, men de er ikke det. De er positive. Så fortell meg, Melissa, hvorfor sa du ingenting?

-Jeg var redd. Jeg ristet på hodet og rettet det opp. -Jeg er redd.

-Redd? Redd for hva? Jackson så fortsatt rasende ut, men det var et lite glimt av medlidenhet i blikket hans.

-Kontrakten. Prøvde jeg. -At du ville dra. Avslutte kontrakten, dra fra meg og barnet. La meg oppdra det alene.

Jeg pustet dypt og jeg så han gjorde det samme.

-Melissa, jeg-

- Jeg er faen meg redd, Jackson! Avbrøt jeg han. Jeg skrek, det hadde jeg ikke forventet. -Jeg aner ikke hvordan man oppdrar et barn. Jeg har ikke penger til å ta vare på et barn! Så jeg sa ingenting fordi jeg er redd!

Jeg hikstet og kollapset ned på sofaen. Tårene strømmet nedover kinnene mine.

-Jeg- Sa Jackson, men han fortsatte ikke da han så at jeg gråt.

Han satte seg ned ved siden av meg på sofaen.

-Shhh, Melissa. Det går bra. Trøstet han.

Jeg hadde hodet i hendene og hikstet. Jackson la hånden på skulderen min og kjente at jeg ristet.

-Kom, da. Sa han stille.

Jeg la meg bakover i fanget hans. Han hadde fingrene sine i håret mitt og lekte med det.

-Er du ikke sint? Hvisket jeg da jeg hadde roet meg litt ned.

Jackson tok en liten pause og pustet dypt ut.

-Melissa, jeg er forbanna. Sa han lavt.

Jeg snudde meg mot han. Jeg skjønte hvorfor.

-Kan du noen gang tilgi meg? Spurte jeg håpende.

Jackson svarte ikke, han bare reiste seg opp fra sofaen.

-Hvor skal du? Spurte jeg forskrekket, og spratt opp.

-Jeg må- Jeg må bare komme meg litt bort. Svarte han og holdt seg for pannen.

-Hva mener du? Spurte jeg. Stemmen min sprakk på slutten.

-Jeg må bare tenke.

-Men- Prøvde jeg.

-Melissa, jeg er nødt til å tenke. Avbrøt Jackson strengt. 

-Men vi må snakke sammen. Argumenterte jeg.

-Vi snakker sammen når jeg kommer tilbake. Svarte Jackson.

Han tok med seg jakka si og strente ut ytterdøra. Jeg brøt sammen på sofaen igjen.

Hva faen hadde jeg gjort?

Hvorfor hadde jeg holdt det hemmelig?

Jeg burde bare ha fortalt det med en gang.

Og med tårene rennende ned kinnene mine, sovnet jeg sammenkrøpet på sofaen.

Alene.

*****************

Jacksons POV

-Hvordan kunne hun ikke fortelle meg det? Spurte jeg.

-Ro deg ned, Jackson. Svarte Joe. -Du må sette deg selv i hennes situasjon.

Jeg så rart på han. Hva skulle det bety?

-Hva hadde du gjort hvis det hadde skjedd med deg? Sukket Joe oppgitt.

Jeg tenkte over det.

-Jeg ville sagt det til henne. Svarte jeg bestemt.

-Er du så sikker på det? Spurte Joe og rynket pannen.

-Ja, hvordan det?

-Tenk om du hadde stukket av da du fikk høre at hun var gravid. Så hadde hun vært alene. Melissa har ikke pengene til å ta vare på et barn. Og du ville fått huset.

-Men- Prøvde jeg, men Joe bare fortsatte.

-Hun at hun elsket deg, Jackson. Hun ville ikke at du skulle dra. Uansett så hadde hun sagt det til slutt.

Da jeg hørte det, gikk det plutselig opp for meg, hvorfor Melissa ikke hadde sagt noe. 

Hun ville vente til vi hadde skrevet under kontrakten. Da kunne ikke jeg stikke av fra henne med alle pengene. Da måtte vi ordne opp og klare oss. I ihvertfall i noen måneder til. Til kontrakten sluttet. Det hadde vært en ganske god plan, hvis den ikke hadde vært helt forjævlig dum. Hun prøvde å lure meg, men det var fordi hun elsket meg.

Melissa elsket meg virkelig. Hun ville ikke at jeg skulle dra. Hun elsket meg.

Men følte jeg det samme for henne?

____________________________

Unnskyld!!!

Jeg har ikke oppdaterte på så altfor lenge, jeg er så lei meg for det! Men skrivesperre is a bitch, og hun har vært hos meg lenge nå. Jeg skal prøve å holde det gående framover. Plz ikke drep meg...