Betalt Kjærlighet

Make-up-time

Jacksons POV

Jeg våknet opp og så at Melissa ikke lå ved siden av meg. Forvirret først, men så husket jeg hva som hadde skjedd.

At det var mulig. Hun hadde holdt det hemmelig så altfor lenge. Jeg prøvde å tenke på hva Joe hadde sagt til meg: Hva hadde jeg gjort i Melissas situasjon?

Jeg måtte snakke med henne. Jeg måtte høre hva hun hadde tenkt. Hvorfor hun hadde gjort det.

-Melissa? Ropte jeg da jeg gikk ned trappa.

Jeg fikk ikke noe svar, men jeg hørte at det var noen på kjøkkenet. Det luktet svakt av egg og bacon. Jeg strente bort til kjøkkenet.

-Hei, sa jeg forsiktig.

Melissa så opp, litt forbauset over at jeg snakket til henne.

-Hei, hvisket hun.

-Kan vi snakke? Over frokost?

-Gjerne, svarte hun lavt. Hun hentet to tallerkener fra skapet og la på mat til oss.

Vi satte oss ved kjøkkenøya. Melissa satt ovenfor meg, og jeg prøvde å se henne inn i øynene, men hun unngikk blikket mitt.

-Kan du ikke begynne med å forklare? Jeg lover at jeg ikke skal avbryte deg før du vil at jeg skal si noe. Spurte jeg mykt.

Melissa nikket bare. Så tok hun et dypt åndedrag og så opp på meg.

-Det hele startet den første dagen din på jobb. Jeg var på middag med Hannah, og da jeg kom hjem, var jeg allerede full. Jeg drakk litt til, og så dro jeg for å hente deg på jobb.

Jeg åpnet munnen for å si noe, men kom på at jeg ikke skulle avbryte henne, så jeg lukket munnen raskt. Jeg husket at jeg syntes at hun luktet sterkt av noe. Det var lukten av sprit.

-Jeg tok en taxi, jeg kjørte selvfølgelig ikke. Jeg var beruset, men ikke dum. Etter vi kom hjem igjen... Ja, vi- Du vet nok hva vi gjorde.

Jeg nikket forsiktig og rødmet svakt.

-Morgenen etter fikk jeg panikk da jeg husket hva som hadde skjedd. Vi hadde tydeligvis ikke ryddet opp etter oss, så Melanie fant klærne våre i stua. Det var hun som fikk meg til å tenke på om vi brukte... Melissa sukket. -Prevensjon.

-Jeg ventet noen dager, prøvde å lure meg unna å teste meg. Melanie fikk meg - til slutt - til å gjøre det. Jeg dro og kjøpte to graviditetstester mens du var på jobb. De var begge positive. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kunne ikke ringe Greg eller Mia. Jeg ville ikke si noe til foreldrene mine, Hannah eller Joe.

Melissa tørket tårket tårene. Jeg klarte ikke å se på henne. Hun fikk ikke lov til å gråte ennå, jeg ville høre alt. Jeg brøt løftet mitt.

-Fortell meg hvorfor du gjorde det. Utbrøt jeg før jeg tenkte meg ordentlig om. Jeg brydde meg ikke om å skåne hennes følelser eller mine - jeg måtte vite det.

-Jeg kunne ikke la deg dra! Svarte hun. Det var lett å se at hun var opprørt, hun knyttet nevene mens tårene fortsatte å strømme nedover kinnene.

-La meg dra? Jeg måtte anstrenge meg for å ikke rope.

-Jeg var redd du ville forlate meg da du fant ut at jeg var gravid!

-Hvorfor skulle stikke fra deg og barnet? Uansett hvor sint jeg var kunne ikke nekte for det, så jeg bare braste ut med det. -Jeg elsker deg og jeg vil elske barnet vårt!

Melissa var satt ut, men fortsatte likevel.

-Men jeg villle ikke at du skulle dra, hvordan skulle jeg klart meg? Jeg har ikke penger, hvordan skulle jeg ha overlevd hvis du hatte forlatt meg med formuen din? Skrek hun.

Øynene mine forstørret seg sikkert hundre ganger da jeg hørte hva hun hadde sagt gå i reprise i hodet mitt. Hun så fortvilet opp på meg og slo seg for munnen da det gikk opp for henne hva som hadde kommet ut av munnen hennes.

-Åå, Jackson, jeg mente ikke-

-Jeg er ganske sikker på at det var det du mente! Freste jeg. At hun kunne si noe sånt!

-Jeg er lei for det, Jackson, ikke-

-Du er ikke lei deg for at du sa det, du er lei for at jeg hørte det! Avbrøt jeg på nytt.

-Jackson, jeg elsker deg, jeg bryr meg ikke om pengene dine! Du må tro meg! Hulket Melissa forferdet.

-Jeg kan ikke si at jeg gjør det. Jeg kan ikke tro på hun som har løyet for meg i flere uker! Det kjente ut som jeg spyttet flammer. Jeg var rasende.

-Vær så snill! Ba hun.

-Så hva hadde du tenkt, Melissa? Skulle du forlate meg med pengene mine? Jeg tok en kunstpause for å sjekke om hun svarte. Det gjorde hun ikke. -Hvis det er det du tro, så la meg gjøre det klart for deg: Du får ikke et eneste øre av meg før vi er gift!

-Før.. vi er gi-gift? Stammet hun forsiktig. -Tenker du på det? Spurte hun mens hun rynket pannen.

Jeg rev meg i håret.

-Selvfølgelig har jeg tenkt på det, Melissa. Jeg elsker deg! Utbrøt jeg i frustrasjon og smerte.

Før jeg rakk å kontrollere meg selv, smalt leppene mine mot Melissas. Jeg kysset henne hardt og sultent mens lufta suste rundt ørene mine. Hun holdt meg i håret og masserte hodebunnen min. Jeg kysset litt forsiktigere og tok et skritt bakover.

-Jeg elsker deg også, mumlet hun. Hun kastet seg inn i armene mine og jeg klemte henne som om livet mitt lente seg på det. -Det er dumt at det først kommer fram når vi krangler, snufset hun.

Jeg humret lavt og kjente brystet mitt vibrer mot Melissas. Jeg kysset henne på hodet.

-Jeg vil ikke krangle mer, sa hun mens hun tørket tårene med håndbaken.

-Ikke jeg heller. Svarte jeg mens jeg lot hendene mine hvile på skuldrene hennes og tok Melissa på armavstand. -Jeg vil bo her med deg og den lille solstrålen vår.

-Jeg elsker deg. Snufset Melissa igjen. 

Da hun så ned mot gulvet, dyttet jeg forsiktig opp haka hennes så hun så opp på meg i stedet. Det dimmede lyset i villaen vår ga øynene hennes en glød som fikk fram smaragdfargen. Jeg ble så fortryllet av øynene som første gang jeg møtte henne.

-Og jeg elsker deg, sa jeg.

Det var som en bør ble løftet av skuldrene mine. Jeg lot de synke ned mens jeg kysset Melissa på nytt. Jeg lente meg ned og hun sto på tærne. Jeg lot hendene mine fare ned til magen hennes og strøk over den. Jeg satte meg ned på kne og la ansiktet mitt inntil magen.

-Jeg elsker deg også, hvisket jeg og kysset den.

******************

Unnskyld igjen for å ha vært så lite aktiv. Jeg har egentlig ikke noen unnskyldninger, så sånn er det... Jeg prøver så godt jeg kan, men det er ikke alltid det går. Så her er et nytt kapittel.