Betalt Kjærlighet

Litt mer enn bare skuespill?

Husk å dele, stemme og kommentere! Love you!
P.S. Hva synes du om coveret?

*Melanies POV*

-Kutt! Ropte Leonardo. -Det var fabelaktig! Han hoppet ut av stolen sin og klappet for skuespillerne. De andre i rommet ble med i applausen straks etterpå. -Sånn skal det gjøres. Ta en ti-minutter.

Leonardo snudde seg mot meg. -Det gjelder deg også, Melanie. Blunket han.

-Takk, Leonardo. Svarte jeg takknemmelig.

Jeg skyndte meg mot kantina og plukket opp en salat, en donut og to vannflasker. Så strente jeg mot Jacksons trailer.

Da jeg nådde den, sperret jeg opp øynene. Det nye skiltet fikk meg til å stoppe opp et øyeblikk før jeg ristet på hodet og banket på døra.

-Jackson og Rosalie, mumlet jeg for meg selv.

Da jeg ikke fikk noe svar, banket jeg en gang til. -Jackson?

Jeg skulle til å banke på enda en gang, da døra åpnet seg.

-Hva vil du? Freste Rosalie Morell.

-Beklager, svarte jeg forferdet. -Jeg så etter Jackson.

Da hun bare stirret på meg med smale øyne, stirret jeg tilbake.

-Jackson Grace. Gjentok jeg.

-Han er ikke her, dessverre. Svarte Rosalie snurt.

-Hvem er det, Rosie? Spurte en mannlig stemme fra traileren.

-Det. Sa jeg til Rosalie. -Er Jackson Grace.

Rosalie snurper munnen sammen.

-Jackson, det er Melanie! Ropte jeg inn i døra.

-Å, utbrøt han. -Rosalie, du kan slippe henne inn, hun er ikke en fan, hun er en venn.

Rosalie flyttet seg motvillig fra døra da jeg satte blikket i henne.

-Jackson, hilste jeg da jeg kom inn i traileren.

Jeg satte meg ved på en stol ved bordet der han satt. Til min skuffelse, kom Rosalie og satte seg i sofaen ved siden av han.

-Jeg har med lunsj. Fortsatte jeg.

Jacksons øyne lyste opp og han strakte seg etter donuten.

-A-ah-ahh, utbrøt jeg. -Leonardo har sagt at du ikke skal spise søppelmat på settet, så salaten er til deg.

-Jada, mamma. Svarte han liksom-surt.

Jeg lo, men Rosalie så bare rart på meg.

-Apropos, mamma, sa jeg. -Melissa ringte.

Jacksons øyne spratt opp igjen.
-Hva var det? Har det skjedd noe? Går det bra med henne? Han reiste seg fra sofaen.

-Wow, ta det med ro, cowboy. Roet jeg han. -Det går bra med kjæresten din. Sa jeg med ekstra trykk på ordet mens jeg sendte et blikk til Rosalie. Hun så fortsatt sur ut.
-Hun lurte på om du ville spise middag ute i dag, og hun kunne hente deg her når du er ferdig.

Før Jackson rakk å si noe, la jeg enkelt til:
-I en taxi, fordi hun vet at du ikke vil at hun skal kjøre.

Jacksons skuldre sank et par hakk da han hørte den siste biten.
-Ehh, du kan svare henne at det høres veldig bra ut og at jeg er ferdig klokka fire.

Rosalie scannet meg fortsatt med blikket.
-Hvem er du egentlig? Spurte hun.

-Å, jeg glemte å introdusere dere. Rosalie, dette er Melanie McCurdy, Leonardos personlige assistent, og min kjæreste og samboers Melissa sin lillesøster. Melanie bor sammen med oss på grunn av jobben, og fordi hun er så ung at foreldrene hennes vil at hun skal passes på her i LA.

Jackson tok en pause for å trekke pusten. Mens han snakket hadde Rosalie satt seg inntil han, nesten opp på fanget hans og smilte sexy til han hele tiden.
-Og Melanie, dette er en god venn av meg, Rosalie Morell, populært kalt Rosie, som jeg ble kjent med i Paris under verdensturneen min. Hun bodde med meg i åtte måneder på turneen før hun fikk en tv-rolle i Boston.

-Hyggelig å møte deg, sa jeg og rakk ut en hånd mot Rosalie, men hun avviste den enkelt.

Jeg trakk hånden min tilbake, men nektet å vise at jeg ble litt såret.
-Neimen, se så fort tiden flyr. Utbrøt jeg da jeg sjekket mobilen min. -Dere bør vel være i garderoben nå, og jeg bør kjappe meg med dette vannet til Leonardo.

-Sees senere, Melanie! Ropte Jackson etter meg da jeg jogget mot settet igjen.

Faen altså, Jackson. Hva er det du roter deg opp i nå?

Klokka var halv fire, og Leonardo pushet på slik at vi fikk gjøre ferdig den siste scenen for dagen, uten å være på overtid.
Vi spilte inn scenen der Nathan har reddet Cady fra den slemme frieren Max sitt jerngrep.

-Action!

-Nathan, du hadde ikke trengt å gjøre det. Utbrøt Rosalie i Jacksons armer.

-Jeg gjorde det for deg, Cady. Jeg lovet deg å gi deg hjertet mitt, jeg lovet deg å elske deg for alltid. Jeg har ikke tenkt til å bryte de løftene til deg, eller til meg selv.

-Jeg vet ikke hva jeg skal si, Nathan. Rosalies øyne glitret i lyset og det mørke håret danset i vinden.

Jackson så henne inn i øynene og øynene hans fyltes med tårer. Han tok henne litt nærmere seg.
-Jeg elsker deg, Cady. Sa han stille.

Rosalie la hånden sin inntil kinnet hans.
-Jeg elsker deg. Gjentok han.

-Jeg elsker deg også, Nathan. Svarte Rosalie og da hånden hennes forlot ansiktet hans, skalv den.

Jackson dro henne inntil seg til et kyss. Og kysset var virkelig galant, men fullt av følelser. Da Rosalie trakk seg unna var det som om det var helt stille.

-Men jeg må dra nå, sa hun stille.

Jacksons hånd fant hennes og han trykket den forsiktig.
-Hadet, Nathan, avsluttet hun og slapp hånden hans. Stemmen hennes bar så vidt ordene før den brast.

Jackson sto igjen etter at hun gikk stille ut av scenen. Han så etter henne der hun gikk. Han smilte svakt til seg selv mens han tok fingrene opp til leppene sine. Så falt blikket hans ned til bakken, og lysene skrudde seg av.

-Kutt! Ropte Leonardo.
-Supert, fabelaktig! Jeg har ikke ord, utbrøt han. Han startet en applaus.

Rosalie løp tilbake på scenen og kastet seg i armene på Jackson. De klemte hardt og hun dro fingrene hennes gjennom håret hans.

Jeg hørte applausen bre seg bak meg og snudde meg for å se hvem det var.

Der sto søsteren min ikledd kjærestens favoritt, en blå sommerkjole. Med øynene fiksert på et punkt langt foran seg. Hun så ikke på meg. Hun klappet stille, mens tårene fylte øynene hennes. Jeg fulgte blikket hennes og så Rosalie og Jackson kysse. Men kameraet var avslått, og Leonardo hadde ropt kutt for lenge siden.

Da applausen roet seg ned snudde jeg meg for å si noe til Melissa. Men da var hun borte. Jeg jogget mot utgangen og tenkte at hun Kunne vel ikke ha kommet så langt. Jeg løp mot portene og kom akkurat tidsnok til å se ei jente i sin fineste sommerkjole, sette seg inn i en taxi og kjøre avgårde.

****

Ehhh... Wow, det var sterkt å skrive. Ehmm, jeg har egentlig ikke noen ord. Takk for at du leser, da